En fanebærer som reiser i tid

Lanserer spenningsroman til Buekorpsenes Dag.

At boken heter «Fanebæreren», kom helt av seg selv. En fanebærer bærer fanen i et buekorps, men her legges det mer i ordet.

– Hovedpersonen i boken er fanebærer i buekorpsene og han bærer tradisjonen videre. Han tar vare på det som var, og han vil bevare det som er i buekorpsbevegelsen, sier forfatter av boken som lanseres 25. mai i Buekorpsmuseet i Muren.

Buekorpsenes Dag arrangeres hvert 4. år, og samler alle korpsene i Bergen lørdag den 26. mai.

Finn Bjørn Tønder er mangeårig journalist, han startet i Morgenavisen, var innom BA og var i BT i 28 år, og siste jobben før forfatterkarrieren var som kommunikasjonssjef for DNS. En jobb han sa seg opp fra, som ikke gikk helt stille for seg i Bergenspressen.

Skjønt, Tønder er ikke ennå fortrolig med ordet forfatter.

– Selv om jeg er journalist, er det er noe helt annet å skrive skjønnlitteratur. Og jeg er fremdeles nybegynner, sier mannen bak boken.

Spenningsroman om buekorps

Dette er Tønders andre spenningsroman, og begge handler om buekorps. Den første var «Sistesoldater», en roman for voksne som kom i 2016. Nå er det en bok for barn og unge buekopsgutter og -jenter. En bok alle som går i buekorps skal få som gave av Buekorpsenes Dag 2018.

Egentlig var det en helt annen bok Tønder holdt på med i høst da forespørselen fra Buekorpsenes Dag kom. En roman det også, med innslag av science fiction. Den har tittelen Utide og kommer til høsten. Den handler ikke om buekorps, men er innom Nordnes den også.

– De sa «Du må skrive en roman som vi vil gi til alle som går i buekorps, det skal være en spenningsroman og den skal handle om buekorps», sier Tønder.

– Jeg hadde egentlig ikke tid, men du sier ikke nei til buekorpsene. Ikke når du selv er gammel Nordnæs-gutt, humrer han.

Da satt jeg meg ned og skrev om denne fanebæreren. Han er født på Nordnes i 1840-årene. Han gikk i et buekorps  på Nordnes, men ikke i Nordnæs Bataillon. Der var han fanebærer. Så gikk det korpset inn, og han ble da fanebærer i all sin tid. Og han kunne reise i tid.

Fanebæreren reiser til vår tid. For å kunne reise, har han en orden som må passe inn i et bestemt sted i Buekorpsmuseet. Men så mister han denne, og historien handler blant annet om å finne den igjen, da er det fire andre gutter trer inn i historien.

Fanebæreren er innom 1916, da Bergensbrannen herjer, han blir anklaget som spion. En ikke ukjent Hilmar dukker også opp, og slik bruker Tønder autentisk historiefortelling inn i romanen.

– Fanebæreren reiser også fram i tid. Til nye Brann stadion, hvor Brann akkurat har vunnet Champions League, smiler forfatteren og røper at det nok er en av hans drømmer.

Buekorps blir forbudt

I fremtiden blir buekorps forbudt, men kanskje av en annen grunn enn du kan tenke deg.

– De nekter nemlig å gå med motoriserte rullesko, som alle bergensere må gå med. De vil heller marsjere på vanlig måte. Men dette løser seg også, smiler forfatteren.

Jenter har også en plass i boken.

– Fanebæreren er tydelig på at det er de aktive i buekorpsene som bestemmer alt til en hver tid. Og om gamlekarene mener noe annet, så skal man ikke bry seg om det.

Alle buekorpsene i Bergen er med i boken. Nå teller det 14 korps, 12 rene guttekorps, et jentekorps og et blandingskorps. 622 barn og unge går i buekorps i Bergen nå.

Mye historie

En del kanskje ukjent historie er å finne i boken. Tønder har selv lært mye underveis.

– Ta for eksempel Helteborg, det er en borg oppe på Fløyen som ikke finnes lenger, som Skansens Bataljon holdt til i. Så er det en del om hvor fattige folk var på den tiden. Hvis det var fire brødre som gikk i buekorps, så kunne kanskje bare to av dem marsjere samtidig, for det var ikke mer enn to par sko til barna.

Formålet med boken er å få opp leselysten blant barn og unge, og å vise hvor viktig buekorps er når det gjelder solidaritet og vennskap som varer livet ut, sier Tønder som fremdeles har mange venner fra da han gikk i Nordnæs Bataillon i 13 år, og var sjef i 1979.

Men han er ikke fra Nordnes, men er en ekte Fanastril. Han ble tvunget inn i buekorpset av sin far, for farfaren var født og oppvokst på Sliberget og da var det bare Nordnæs Bataillon som telte.

– Nå er det sånn at jeg av og til tenker at hvor var det egentlig jeg bodde på Nordnes? Men jeg har aldri bodd der, smiler Tønder som nå bor på Minde.

Innvandrere viktig for buekorps

– To av guttene i boken er innvandrere, en fra Afghanistan og en fra Serbia. De får ikke lov å begynne i buekorps, fordi foreldrene mener de har vært utsatt for nok krig og elendighet og de ser på buekorps slik. I boken vil jeg prøve å vise at selv om det var slag på 1850-tallet som inspirerte guttene til å starte buekorps, er det ingenting voldelig eller noe slikt nå. Men det er tvert i mot en stolt bevegelse som må få leve. Begynner man i buekorps, så får man venner og blir inkludert og det vil jeg vise med innvandrerguttene i boken, sier Tønder.

– Noen av Buekorpsene hadde knapt eksistert om ikke det var for innvandrere og det har jeg synes har vært viktig å belyse. Jeg håper også at foreldre kan lese boken og forstå mer av hva bevegelsen er, avslutter forfatteren som håper boken blir godt mottatt.

Boken lanseres fredag 25. mai klokken 1800 med høytlesing og signering i Buekorpsmuseet. Alle er velkommen.
Alle inntektene fra boken går til Buekorpsmuseet.

Se og hør et bittelite utdrag fra boken: