Arrangerer Bergen Tattoo Convention

Nordnesrepublikken har testet tatovering.

Til helgen braker det løs for den åttende utgaven av Bergen Tattoo Convention. Fredag til søndag  fylles USF Verftet av noen av verdens beste tattoo-artister og god underholdning. Og det blir kåringer av alle mulige forskjellige typer tatoveringer.

Leading Light fra Gågaten er arrangør og er selvsagt der. En av dem som også skal være der er Richard Johansen. Han har hatt den ære å gi redaktøren i Nordnesrepublikken sin første tatovering.

Jeg fikk nemlig en tatovering i presang av mine barn for et par år siden. Min datter løp av gårde og malte seg, så snart hun fylte 18, hun fikk nemlig ikke tillatelse fra oss til å gjøre noe før. Så begge to tenkte at dette kunne være kult å gi mamma. De sjekket riktignok forsiktig på forhånd om det var helt hinsides at jeg ville gjøre noe sånt, men det var det vel egentlig ikke. Siden har det liksom alltid kommet noe i veien. Og spørsmålet om jeg i det hele tatt skulle kludre til med varige merker på kroppen, dukket selvsagt opp.

Hoppet i det

Men så nærmet det seg enda en bursdag og jeg tenkte at nå må jeg bruke presangen, eller bare si at den ville for alltid bli ubrukt. Jeg stakk hodet inn til Leading Light i Gågaten. Alle var minst halvparten så ung som meg, i alle fall føltes det slik, og ingen var ribbet for maling på kroppen som jeg. Men vennlige Richard fikk meg til å føle meg velkommen og fikk meg til å tro at det er helt normalt å ta sin første tatovering når man har passert 50. Jeg holdt på å fylle 53.

– Hvor vondt er det?, fikk jeg frem, da jeg hadde lagt meg ned på benken etter å ha forklart hvordan tatoveringen skulle være.

– Folk har forskjellig smerteterskel. De fleste skriker ikke, smiler Richard som hørte det samme som meg. Innenfra et annet avlukke kunne vi høre en voksen mann komme med jevnlige smertehyl.

Richard forklarer hva han skal gjøre. Først tegner han motivet med penn rett på huden akkurat slik det skal være. Så tar han frem noe som ligner en tannlegebor, bare at det er farge på tuppen.

– Jeg har den gøyeste jobben man kan ha! Tenk å kunne få tegne på folk, stråler Richard.

Han startet hos Leading Light i fjor sommer. Han har tatovert beina på seg selv. Men det skal han ikke gjøre mer.

– Du kan se det var min første, hehe.

Ellers er han godt dekorert på armene.

Jeg skal bare ha en bitteliten en. Et hjerte med to bokstaver i. Mine to voksne barn har skrevet forbokstavene sine, og de skal for alltid pryde meg.

Richard tar frem nålene. Jeg har valgt fargene svart og rød. Rødt hjerte med svarte bokstaver. Richard tror det blir bra, så jeg er fornøyd.

– Vi har forskjellige nåler. Jeg har tre her, så er det noen som har 11 eller enda flere, for fargelegging av større flater.

Nålene i «boremaskinen» begynner å rispe i huden min. Jeg venter på de store smertene. Som faktisk ikke kommer. Det kjennes mer ut som om noen risper meg med en nål i hudoverflaten. Helt til å leve med.

– Det er forskjellige smerter etter hvor du er på kroppen også. Tynn hud gir som regel mer smerte.

Richard nynner mens han risper malingen inn i huden min. Jeg kikker på alle de andre fargene som står utstilt som neglelakk på hyllen, innimellom ser vi mannen med skrikene komme ut og riste av seg smerten og det stramme ansiktsuttrykket mellom slagene.

– Du må bare komme på Tattoo Convention, altså. Det kommer til å bli så gøy! Jeg gleder meg som en unge. Det blir tatovering på gamlemåten, barberere og pyroshow blant annet, smiler Richard og prikker videre.

Han skal ikke tatovere eller konkurrere, men det er det mange andre fra Leading Light som skal til helgen.

Jeg spør om det er mange på min alder som kommer for å tatovere seg for første gang.

– Det er jo noen, ja. Men tenk hvor kult det er når denne generasjonen som tatoverer seg blir gamle. Folk vil snakke med hverandre om sine historier med tatoveringene.  Før var det jo mest vanlig bare for sjøfolk å tatovere seg. Min bestefar har mange. Han snakker om dem han har, og deler for eksempel historien om den han fikk i Shanghai. Jeg har siden tatt flere på ham, og fremdeles vil han ha flere, sier Richard.

Jeg er ferdig. Min nye tattoo skal være dekket av plast en dag eller to og så behandlet litt varsomt noen dager til. Så er den som et hvilket som helst område på huden. Eller, det blir aldri helt det samme igjen.

Her er programmet i helgen

Her er Richard sin Instagram

Les også:

– Det vondeste jeg har kjent i hele mitt liv