
Anne-Grete Pedersen og Kjersti Aase er med i støtteforeningen til Nordnæs bataillon. Foto: Eva Johansen
Det er mange slags dugnader som må til i et buekorps.
Støtteforeningen i Nordnæs bataillon har mye å holde på med. Det er forskjellige arrangementer som skal forberedes, baguetter skal smøres, utstyr skal kjøpes, lodd skal selges og vafler skal stekes. Sånn sett ligner de mye på mange andre støtteforeninger til organisasjoner og lag.
Men et ting skiller de fra andre. De syr sløyfer og orden! Hederstegnene som guttene får etter hvert som de viser seg fortjent til det i korpset. Utdelingen foregår i slutten av sesongen.

Det er mulig å få tre sløyfer. Foto: Eva Johansen
Manglet bånd
I vår kunne det se ut som liten krise var på gang.
– Vi hadde ikke nok nylonbånd, sier Kjersti Aase.
Hun har vært med i støtteforeningen i 21 år, og vært leder i 20. Men nå skal hun gi seg. Det har hun sagt fra om. To sønner har gått i buekorpset, i tillegg til far og bror. Opprinnelig fra Fredriksbergsmauet, så Strangehagen, men som voksen ble det hus på Landås. Men hele tiden har båndet til Nordnes vært der, og datteren har vært i Nordnes idrettslag.
Men tilbake til nylonbåndene. Kjersti gikk ut på Facebook og etterlyste om noen kunne bidra.
Og heldigvis løste det seg. Sammen med Anne-Grete Pedersen og 4-5 damer til, så syr de hvert år nye sløyfer og orden til buekorpsguttene. Det er et møysommelig arbeid, og det må se bra ut. Oppskriften finnes på en papirlapp som er med i syskrinet. Tidligere ble bokstavene NB også sydd for hånd, men her har maskinene tatt over.
– Heldigvis, sier Anne-Grete.
Hun har «bare» vært med i støtteforeningen i tre år. Opprinnelig fra Askøy traff hun en Nordnesgutt og dermed ble det søt musikk og buekorps, Tre barn fikk de, hvorav de to sønnene ble buekorpsgutter. Den ene var sjef i 2012, og den andre er 1. kompanisjef i år. En stesønn har også gått i korpset, og mannen er tambur for gamlekarene nå.
– Barnebarnet blir vel dumpet inn han også, men han er ennå bare tre år, smiler Anne-Grete.

En del av sygjengen i støtteforeningen samlet i Krutthuset ved Nordnesbanen. Fra venstre: Anne-Grete Pedersen, Marit Fjeldstad, Elin Kvamme (vært med i 27 år!) og Kariann Helland Johannessen. Foto: Eva Johansen
Fikser det meste
– Er det noen som har fått løse striper eller annet på uniformen, så fikser vi gjerne det også, sier Kjersti, men legger til at foreldrene i utgangspunktet skal sy stripene på uniformene
Men selve uniformene syr de ikke. De må bestilles.
– Det er en skam at ikke Bergen by har en butikk om selger dresser til gutter. Du får de i for ekempel grå, men ikke marineblå eller svart. Vi vil ha litt tykkelsen på dem, og det får vi ikke fatt i byen lenger.

Ikke noe slinger i valsen. Her må detaljene stemme når det skal syes. Foto: Eva Johansen
Damene opplever at engasjementet fra foreldrene har endret seg. Det er litt færre til stede nå enn før om årene.
– Nå kjører gjerne foreldrene guttene til Fredda (red. anm. Fredriksberg) og henter dem etterpå. Før var de gjerne med hele tiden.
De prøver å få mer av det tilbake igjen.
– Noen tror det er veldig travelt å ha unger i buekorps. Men sesongen er veldig kort, og det er jo også endel fridager i mai, sier Kjersti.
Men de synes responsen er god når de ber om hjelp til noe. Da er det kanskje rundt 20 personer som har oppgaver på arrangementer.
For å få mødrene også mer med, arrangerer støttegruppen grillfest for dem etter hver sesong.
– Da kan vi prate om sesongen og blir mer kjent, sier Anne-Grete.
Og er det en gutt som skulle få noe løst på uniformen på en av de viktige dagene fremover, så ikke fortvil. Damene har dobbelsidig tape med i vesken.
Les flere saker om Nordnæs bataillon i anledning 160-årsjubileet:
- Nå er Nordnesbokens 6. utgave klar
- Her er program for festdagen
- Slik blir sløyfene til
- Buekorpsfamilien
- Det største og stiligste korpset
- Nordnæs bataillon har startet feiringen
- Klar for jubileumssesongen
- Valget for 2018-sesongen er unnagjort
- Neste år skal bli en maktdemonstrasjon