Buekorpsfamilien!

Ungene bare måtte begynne i Nordnæs bataillon.

Har du hørt om Nordnæs bataillon, har du garantert også hørt navnet Knutsvik. Når Richard og Laila samler buekorpsguttene i familien sin, teller det 12 gutter i fire generasjoner. Men den trettende må også med. Mamma Laila kan du regne med så godt som noen «buekorpsgutt.» Hun har fulgt korpset siden hun var liten og har «pushet» alle guttene i familien til å begynne i bataillonen etterhvert som de ble gamle nok. Og passet på dem og kameratene deres, en gjennomført buekorpsmamma. For dette fikk hun den sjeldne utmerkelsen Nordnæs hedersmedalje i 1982, den eneste utmerkelsen som deles ut til personer som ikke har gått i korpset.

Nordnesrepublikken har tatt en prat med ekteparet Laila og Richard Knutsvik, og samlet alle buekorpsguttene i familien.

– Min mor var også veldig buekorpsfan. Jeg vokste opp rett ved Fredriksberg og fulgte med dem hele våren, forteller Laila Knutsvik, født Nordnes.

Laila og Richard er begge vokst opp på Nordnes og har kjent hverandre «alltid».

– Vi tok konfirmasjonsbilde samtidig, sier Laila.

– Vi hadde engelsk sammen på skolen, hadde vi ikke, skyter Richard inn og legger smilende til; Vi har holdt sammen ganske lenge, vi.

Richard er vokst opp litt lenger mot sentrum, i Strandgaten 57. Han gikk i bataillonen til han var 15 år.

– Da stakk jeg til sjøs.

Det var i 1958, så hans siste sesong ble med 100-årsjubilanten. Det året reiste hele korpset til Danmark. Richard var slager og fikk Nordnæsordenen som gamlekar i 2014.

Søt musikk

Da han kom tilbake fra sjøen, ble det søt musikk med Laila, og 19 år gamle fikk de første sønnen, Ronny. Det ble huskjøp i Ytre Markevei da de var 22 år.

– Ronny måtte vente til han var ni år før han kunne begynne i buekorpset, det var reglene da. Nå kan de begynne når de er syv, konstaterer Laila.

Ronny husker godt tilbake til før han begynte i korpset.

– Ja, kan huske at jeg var en ivrig rævedilter! Jeg gikk etter korpset hver eneste lørdag! Og at vi lekte buekorps i gaten fra vi var 4-5 år. Min morfar som bodde oppe ved Fredriksberg sydde hvite bånd i buksene mine, og hjalp oss med  å lage fane. Vi lagde trommer av tomme malerspann og marsjerte i gaten flere dager i uken. Husker også at vi ikke fikk komme opp på Fredriksberg før vi var gamle nok til å begynne i korpset. Han som der da var veldig streng på det. Men noen ganger klatret vi over muren og lurte oss opp, men vi ble fort oppdaget og hevet ut, minnes Ronny.

Det var en veldig stolt gutt som startet på nybegynnertrening på Fredriksberg i februar i 1971, og var stor nok til å komme inn på fortet, og få sin egen rifle.

– Og ikke minst at vi fikk ta den med hjem og øve til første dag i uniform, som var en lørdag i mars.

Ronny sluttet som 1. kompanisjef i 1981 etter ti år i korpset. Han fikk Nordnæsordenen i 1976. Buekorpsordener henger høyt og det er regnet for en stor ære å motta en orden.

Det kom to sønner til, og så tvillinger. En gutt og en jente, Anne Vibeke.

Sønnen Gunnar er ett år yngre enn Ronny. Han begynte i Nordnæs i 1973, fikk Nordnæsordenen i 1980 og det året han sluttet i 1982 var han også 1. kompanisjef.

Richard Selmer var tredje barnet. Han begynte i buekorpset i 1974, fikk Nordnæsorden i 1979 og hadde sitt siste år i 1983, da hadde bataillonen 125 årsjubileum og da var han 4. løytnant.

Siste gutt i rekken er Jan E Knutsvik, kalt Janken. Han begynte i korpset i 1978,  fikk Nordnæsordenen i 1983 og var oppslager siste året i 1984.

Fem barn og fire i buekorps.

Ett barn for lite

Men ekteparet har opplevd det verste foreldre kan. Å miste ett barn.

Richard Selmer gikk bort så altfor tidlig, da hans sønn Richard Johan bare var fem år.

– Det bare må gå det, sier Laila stille. Du har ikke noe valg.

Da er det godt å ha en sammensveiset familie. Sønnen Richard Johan begynte også i buekorpset og han er den i familien som har oppnådd den høyeste posisjonen, sjef. Det var han i to år, i 2015 og 2016. Da sa han til Nordnesrepublikken at det var fint å være i buekorpset som faren også gikk i.

– Det er også en grunn til at det har vært veldig lærerikt å være med i korpset. Når vi har festligheter eller arrangementer der det inkluderer de aktive og de eldre, har alltid de eldre en historie å fortelle. Du har lyst å vite mer, ikke sant? Jeg var så ung, så det har vært en veldig fin ting for meg. Å få vite ting jeg ikke visste om min far, fortalte Richard da.

I en familie som har viet svært mye tid til buekorpset, er Richard Johan frem til i dag likevel den som har trukket det aller lengste strået, nemlig å nå øverste posisjon som sjef.

Da han var sjef, sa han dette om besteforeldrene:

– Farmor og bestefar, det er de som er dronningen og høvdingen i familien, Laila og Richard Wilhelm Knutsvik.

Richard Johan fikk Nordnæsorden i 2008.

Laila og Richard har bare gode minner fra et buekorpsliv.

– Vi gledet oss til lørdagen vi! Det var aldri noe negativt med korpset. Det var jo dårlige dager med stygt vær og sånn, da noen av ungene kunne si; «Må vi…», men det har i grunnen alltid vært kjekt å være med. Sesongen er jo ganske kort, noen måneder om våren. Og vi har bare så kjekke gutter. Aldri noe tull med noen av dem.

De har vært med på dugnader, oppvisninger og på turer med korpset, for eksempel til Gøteborg i 1979.

– Da bodde vi på hotell. Alle lørdagskorpsene var med, minnes Richard.

Fremdeles er de med hver eneste lørdag på våren.

– I alle fall jeg, smiler Laila.

Richard sliter med helsen. Han var tidlig utsatt for en arbeidsulykke og har siden hatt problemer med ryggen. Men han er med på så mye som mulig.

Barnebarn og oldebarn

Barnebarn og oldebarn har også gått i korpset, og nå er det to som er aktive. Og datteren i familien har også bidratt stort til rekrutteringen.

Anne Vibekke Knutsvik har tre barn som er buekorpsgutter, og hun er styremedlem i Nordnæs bataillon støtteforening. Sønnen Stian begynte i 2002 og fikk Nordnæsorden i 2007, og sitt siste år i 2013 var han Fanebærer. Simen  begynte i 2008, fikk orden i 2013 og går fortsatt som slager i år. Preben var nybegynner i forfjor og går i sitt tredje år og regner med å få sin første sløyfe i år.

Gunnar Knutsvik har sønnen Remy som har gått i korpset og fikk Nordnæsorden i 2010. Han har også to barnebarn, Robin Knutsvik og Tobias Knutsvik som har vært med i buekorpset.

Ronny har sønnen Kristoffer. Han begynte som buekorpsgutt i 1999. Det året var de på tur til Seattle. Kristoffer fikk Nordnæsorden i 2004, og gikk siste år 2013 soldat de første årene deretter slager. Og så må vi også nevne at datteren Maryell  er kjæreste med årets adjutant!

Laila forteller at de ble godt kjent med alle kameratene til guttene sine.

– Det er en flott kamaratgjeng her ute på Nordnes, og det samholdet det har vært. Vi er blitt venner med ungenes venner.

Richard husker da de dekket til 36 hjemme i leiligheten. Det var forspiel til Nordnæsballet på Bellevue.

– Vi måtte hente benker på meninghetshuset. Utrolig, men det gikk bra, smiler han.

Nå gleder hele familien seg til jubileumet den 3. mai. Nordnæs bataillion blir 160 år. Og de to 75-åringene har vært med i nesten halvparten av tiden!

Les flere saker om Nordnæs bataillon i anledning 160-årsjubileet:

• Nå er Nordnesbokens 6. utgave klar
• Her er program for festdagen
• Slik blir sløyfene til
• Buekorpsfamilien
• Det største og stiligste korpset
• Nordnæs bataillon har startet feiringen
• Klar for jubileumssesongen
• Valget for 2018-sesongen er unnagjort
• Neste år skal bli en maktdemonstrasjon