– Folk snakker om hvor grensene går

Maria Ha (31) og Ingrid Kvia Reime (24) er klare for 8. mars-markering. Foto: Eva Johansen

Maria og Ingrid brenner for kvinners rettigheter.

Den Internasjonale Kvinnedagen blir markert i Bergen på ulike vis. Det blir program på selve dagen torsdag 8. mars, men også med Kvinnefestivalen som innehar en rekke arrangementer fra 5.- 15. mars. Kvinnedagen har vært markert i over 100 år i Norge, og ble lansert i begynnelsen av forrige århundre i sammenheng med kvinners kamp for stemmerett og kvinnelige fagforeningers kamp for rettigheter i USA.

På parolemøtet for 8. marsinitiativet møtte det over 70 mennesker.

– Det var enkeltpersoner, partier og organisasjoner og det ble diskusjoner og uenighet. Ikke overraskende vil #metoo også prege årets markering her i Bergen, sier leder for 8. mars-initiativet i Bergen, Charlotte Myrbråten.

Også i år er kvinner som bor på Nordnes sentrale i forberedelsene til markering av dagen. I arbeidsutvalget sitter nemlig Maria Ha og Ingrid Kvia Reime.

Bibliotekarstudenten Maria Ha mener dette er året der vi viser at det ikke lenger er akseptabelt at kvinner har mindre frihet enn menn.

– At en av hovedappelantene våre Sumaya Jirde Ali følte at hun måtte trekke seg etter hets og trusler er et eksempel. Kvinner som ytrer seg offentlig opplever mer trusler og hets. Og mer seksualisert hets. Og da særlig hvis de har innvandrerbakgrunn. #metoo har også vist at at det å engasjere seg politisk eller i organisasjoner og til og med å gå på jobb oppleves mer utrygt for kvinner enn menn. Kvinner har rett og slett mer å tape på å være synlige og engasjerte enn menn. Det et et demokratisk problem. Og dette er året vi tar en oppgjør med det!

Den viktigste likestillingspoliske saken for Ha er å få slutt på menns vold mot kvinner. Og særlig seksuelle overgrep.

– Jeg tror at det viktigste vi kan gjøre er å snakke om at dette skjer og få til en holdningsendring der man ikke automatisk tviler på at kvinner lyver eller overdriver når de forteller at de har blitt utsatt for overgrep eller at de selv var medskyldig. Disse holdningene lever i beste velgående i samfunnet vårt.

Ingrid Kvia Reime vil også trekke frem at det er spesielt viktig å sette fokus på den reelle ytringsfriheten til kvinner, spesielt med tanke på hvordan kvinner som tar del i den offentlige debatten blir møtt med hets og drapstrusler. Dette har selvsagt koblinger til hvordan Sumaya Jirde Ali har måttet trekke seg fra arrangementet på grunn av egen helse, men også fordi det er et vidstrakt problem at kvinner ikke kommer til i det offentlige ordskiftet. At kvinner har lik mulighet til å bli hørt, og friheten til å påvirke samfunnet i like store grad som menn burde være en selvfølge. Heldigivis har vi fått Nuray Yildirim til å snakke om dette på 8 mars, sier hun.

#MeToo

Maria Ha mener det ikke er noe nytt at kvinner snakker om trakassering og overgrep de blir utsatt for.

– Det nye med metoo er at det ikke lenger blir avfeid som en uheldig hendelse som rammer en enkeltperson. Men vi snakker om hvordan dette utgjør et samfunnsproblem. Jeg tror ikke at det er like lett for ledere å avfeie kvinner som har opplevd seksuell trakassering. Og det er ikke lengre like lett for folk som trakasserer å unnskylde sin egen oppførsel, sier 31-åringen.

Ingrid Kvia Reime er også rimelig sikker på at #MeToo har betydd masse på arbeidsplassen og ellers i det daglige.

– Det skjer ofte at jeg har går forbi samtaler på jobb som handler om hvor grensene går, og selv om ikke alle er like positive til emneknaggen blir det i hvert fall diskutert og tatt opp. Grensesetting, seksuell trakassering og skeive maktforhold er viktige temaer som endelig har kommet på dagsordenen; noe som jeg er veldig glad for. #MeToo handler ikke først og fremst om å offentliggjøre overgripere og uklare seksuelle hendelser, men om å få oss alle til å reflektere over egne erfaringer og gjerne endre framgangsmåte i framtiden. Dette angår oss alle, ikke bare et par «skurker». Videre håper jeg at dette blir grundig gjennomgått i seksualundervisningen på skolen, men å diskutere grenser offentlig som det gjøres nå er essensielt, sier Kvia Reime som studerer Medievitenskap ved UiB.

Hun er også opptatt av barselsituasjonen på Haukeland sykehus. I tillegg til studiene har 24-åringen deltidsjobb som assistent på Haukeland.

– Barselssituasjonen på Haukeland er også et viktig tema i år, da Kvinneklinikken blir lagt ned og kvinner skal bli sendt hjem få timer etter fødsel uten en bedre oppfølging hjemme. Dette bidrar til at kvinnen blir behandlet som et middel for barnet, og problemer som fødselsdepresjon og ammevansker ikke får god nok oppfølging. Fokuset er i alt for liten grad på hvordan kvinnen har det etter fødselen, derfor får vi Eline Skirnisdottir Vik til å holde appell om dette.

Ingrid Kvia Reime har lenge hatt et engasjement for feminisme og kvinnesak, men var ikke med på 8. marstog før i fjor.

– Det ga mersmak, og jeg fikk lyst å engasjere meg mer i det praktiske arbeidet rundt markeringen. Jeg kommer også fra en annen politisk bakgrunn enn de som tradisjonelt har involvert seg i 8. marsmarkeringen, og syntes det er veldig viktig at flere ulike stemmer involverer seg for mangfoldets skyld, mener hun.

Hvordan vi kan møte et sterkt fokus på utseende og «perfeksjonisme» hos unge jenter (og gutter), mener Kvia Reime er en vanskelig problemstilling, da det å prestere og se bra ut ikke er noen nye ideal.

– Likevel gjør den konstante tilgangen til perfekte liv og muligheter på internett dette til noe som blir presset på oss i nye og flere kanaler. Jenter og gutter i dag føler kanskje at de må prestere godt på alle plan, mens tidligere var det mer begrensede kjønnsroller som gjorde at valget allerede var tatt for dem. Å motvirke dette er ikke lett, men en ide er å være et godt eksempel selv. Ikke legg ut et glansbilde av livet ditt på nett. Sminke kan være flott det, men å ikke kunne bli sett uten gir et dårlig signal. Normaliser det at du ikke er perfekt, vær mer stolt over at du jobbet hardt for noe enn resultatet i seg selv. Normaliser det å gjøre ingenting, livet er ikke et kappløp i være travlest mulig og alltid være på utkikk etter den neste prestasjonen. Med fare for å høres kvasifilosofisk ut.

Internasjonal solidaritet

Internasjonalt vil Maria Ha løfte frem kvinners reproduktive rettigheter som er viktigst.

– Kvinner kan ikke være fri uten å ha rett til å bestemme over egen kropp.

Kvia Reime brenner for kvinnene som jobber i klesfabrikkene i Sør.

– Dette er kvinner som jobber under elendige forhold store deler av dagen, er ofte utsatt for arbeidsulykker, får sjeldent sett familien sin og lever på luselønn. Grunnen til dette er at vi i Vesten etterspør billigst mulige klær, og helst vil ha noe nytt hele tiden. Ironien blir derfor stor når kjeder som H&M produserer t-skjorter der det står «FEMINIST» på, som vi igjen kjøper opp med alt for få kritiske tanker.

Kvinner som trenger det mest

Hvordan vi behandler de kvinnene som trenger det mest er også veldig viktig for Ingrid Kvia Reime.

– Det kan være for eksempel kvinner med rusproblemer, kvinner som selger sex, kvinner på flukt og transkvinner. Kvinnekampen er ikke lik for alle, og det er viktig å anerkjenne at det ikke kun finnes en kvinneopplevelse. Forståelse, mer hjelp form i form av f.eks økte bevilgninger til hjelpeapparat og å gi dem mulighet til å snakke ut om egne opplevelser er noe av det vi kan gjøre for å hjelpe, sier hun og begge håper det kommer mange for å markere Kvinnedagen.

Følg Nordnesrepublikken