Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm kommer.
Det nærmer seg den Internasjonale Kvinnedagen 8. mars, og i den forbindelse arrangeres Kvinnefestivalen i Bergen, hvor det blir ulike arrangementer fra 5. – 15. mars.
Vivian Skaten Nesse er engasjert i Bergen Kvinnesaksforening og de skal ha to arrangementer i forbindelse med Kvinnefestivalen.
På selveste 8. mars blir det beblomstring av Amalie Skram-statuen klokken 1600 på Klosteret.
Men allerede på tirsdag 6. mars arrangerer foreningen et debattmøte på Bergen offentlige bibliotek de har kalt «Likestillingspolitikken i revers: fake eller fakta?«, hvor søkelyset rettes mot likestillingslandet Norge anno 2018. Det skal diskuteres om nasjonale og internasjonale utviklingstrender gir grunn til glede eller frustrasjon.
Skaten Nesse forklarer hvorfor Bergen Kvinnesaksforening arrangerer dette møtet.
– Dessverre er det fortsatt så mange saker som gjør at Kvinnedagen fortsatt er nødvendig og aktuell.
Vi liker å tro at vi i Norge er så likestilt, og sammenlignet med svært mange land i verden er vi jo det. Men hvis vi tar et nærmere blikk, er vi så likestilte som vi liker å tro? Jeg tenker at saken med Sumaya Jirde Ali er et smertefullt eksempel på at vi er på vei i revers. Det er skremmende når en ser på kommentarfelt hvor mange som mener at «såpass må hun tåle!».
Jeg har lyst å vise til Arnulf Øverland sitt sitat «Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv»!
Panelsamtale
Et panel bestående av Marit Nybakk, leder Norsk Kvinnesaksforening, Grete Herlofsen, generalsekretær Norske Kvinners Sanitetsforening, Likestillings- og diskrimineringsombud (LDO) Hanne Bjurstrøm, Marit Warncke, Bergen Næringsråd og Marie Simonsen, journalist i Dagbladet skal prate om tema som hva det offisielle Norge» sier om likestillingstatus kontra det skyggerapporter, klagesaker med mer sier om bildet i Norge i dag og hva betyr det at likestillingsloven, som ville fylt 40 år neste år, er endret til en Likestillings-og diskrimineringslov?
Moderator for møtet blir sosionom, komiker og programleder, Tonje Holm Sandnes.
– Grunnen til at jeg ønsket å lede samtalen «Likestilling i revers; Fake eller Fakta» er at jeg ser vi fremdeles har en lang vei å gå på flere områder. Som for eksempel lik lønn for likt arbeid, flere kvinnelige ledere, og ikke minst familiepolitikk som gir like muligheter for menn og kvinner i arbeidslivet, sier hun til Nordnesrepublikken.
– Jeg er selv takknemlig for #metoo-kampanjen, som jeg har engasjert meg i, og tror det kommer til å skrives inn i historiebøkene.
– Jeg er selv en kvinne i en mannsdominert bransje, som underholdningsbransjen er, og opptatt av å være et godt forbilde for andre kvinner som ønsker å drive med det samme. En bedre balanse mellom kvinner og menn i alle bransjer er viktig. Både for å øke kvaliteten og for å forbedre arbeidsmiljøet.
Det å få mulighet til å høre kloke, sterke kvinner med ulik bakgrunn si noe om hva de mener bør gjøres for å forbedre likestillingen i Norge, er spennende. Alle paneldeltagerne er opptatt av likestilling, men kan ha ulike meninger om hvilke virkemidler som må til. Det er dette jeg syns er interessant å reflektere rundt, mener Holm Sandnes.
Skaten Nesse har i flere år vært engasjert i 8. marsarbeid.
– Da jeg var leder av 8.mars initiativet hadde vi i fjor Linn W. Firdaous Nikkerud som appelant på Torgallmenningen, der hun snakket om det at kvinner trues til taushet og til å trekke seg fra den offentlige debatten. Dette mener jeg er et alvorlig demokratisk problem. Dessverre er dette høyaktuelt med årets appelant Sumaya Jirde Ali, som skulle holde appell i Bergen på 8.mars, men hun er utsatt for trusler, rasisme og så enormt press, at hun har måtte trekke seg. Vi må stå opp som samfunn og vise at dette tolererer vi ikke, eller som vi sier i Bergen «vi belitar oss ikkje!»
8. mars er høyaktuell
– Det er gledelig at BT, som flere ganger har påpekt at 8.mars har gått ut på dato, nå på lederplass har vist til at 8.mars er relevant og aktuell og oppfordret byens befolkning til å møte opp på Kvinnedagen. På lederplass kobles 8.mars til menneskerettigheter, som retten til ytringsfrihet nettopp er. Jeg tenker at det er et fremskritt at denne koblingen understrekes, for sånn jeg ser det et nettopp kampen om reell likestilling en kamp om like menneskerettigheter og at alle kjønn er like mye verdt!
#MeToo utviklet seg til en enorm kraft, og kampanjen har fått ringvirkninger i mange bransjer. Heldigvis har den fått oppmerksomheten og konsekvenser, samtidig er det nedslående hva kampanjen avdekker. Det blir ofte ledd av at vi feminister snakker om patriarket eller er opptatt av makt og strukturer. #MeToo tenker jeg nettopp viser hvor stor betydning ulike maktforhold eller utnyttelse av makt har i relasjonen og hvilke utslag dette kan gi. Dette vil være et naturlig tema på møtet vårt. Det gledelige med #MeToo er at den viser kraften i å stå sammen, og være solidarisk, i kampen om et felles mål. Den viser også hvor viktig åpenhet er for å avdekke overtramp av grenser, trakassering og overgrep -og for å motvirke skam hos den som har blitt utsatt.
Det er viktig at vi kvinner står sammen, men også på tvers av kjønn. Derfor digger eg rett og slett måten Alexander Schau brukte sin Twitter-konto til å løfte frem historier og støtte #MeToo bølgen!
Hva som er viktigst med Kvinnedagen i dag, synes Skaten Nesse er vanskelig å svare på. Det er så mange ting, og hun trekker her frem noen av dem.
– Kvinnekamp er en kamp for likeverd og like rettigheter, og som jeg viste til grunnleggende menneskerettigheter! Jeg håper politikerene vil handle på det som skjer, som nå med Sumaya Jirde Ali. Jeg skammer meg over å leve i et samfunn der rasisme og kvinnehat får lov å true mennesker på denne måten. Jeg håper politikerne tar til seg appellene som vil bli holdt om dette på Kvinnedagen!
Jeg er opptatt av å se kvinnekamp både i sammenheng med anti-rasisme, homofiles rettigheter og klasseperspektiv. Det er viktig å se ressursen i våre nye landsmenn-og kvinner og hvordan mangfold utgjør en styrke! Til slutt at det er viktig å vise solidaritet globalt, sier Skaten Nesse.
Med møtet på tirsdag ønsker de å se hvordan ikestillingspolitikk påvirker status på den reelle likestillingen.
– Endringene i arbeidsmiljøloven, som hadde som intensjon å få flere i arbeid og som åpnet opp for økt bruk av midlertidige stillinger – hvilke konsekvenser har dette hatt? Det har blitt rapportert fra flere hold at endringen i loven ikke har fått flere i arbeid. Jeg vet at en innen rådgiving av gravide, har fått flere som har oppsøkt råd og veiledning, både på grunn av opplevd diskriminering på grunn av at de er gravide (noe som er lovfestet at ikke er tillatt) og de har opplevd en økning i gravide som er usikker på om de skal beholde barnet, da de ikke får jobb videre eller at jobbutsiktene er for usikre.
Det er spennende hvis vi kan få frem som her hvordan politikk på nasjonalt plan kan påvirke enkeltmennesker.
Likestillingsloven ble i 2017 endret og slått sammen med diskrimineringsloven. Hvilke konsekvenser får dette? Og hvilke signal er det å slå kvinner og kjønn som kategorier sammen med andre grupperinger som er sårbar for diskriminering -kvinner er vel ikke en minoritet i Norge?, spør Skaten Nesse.
Hun trekker også frem at familiepolitikk er et annet felt som grenser til likestillingspolitikk, og viser til pappapermisjon som et godt eksempel på at hva som bestemmes politisk, påvirker vår hverdag og i hvor stor grad vi er likestilt.
– Den blå-blå regjeringen endret i forrige regjeringsperioden loven om pappapermisjon fra 14 uker til 10 uker. Dette vakte protester og en advarte mot at det ville medføre at menn tok ut mindre pappapermisjon. Regjeringen avviste protestene og advarslene, og viste til at de hadde tiltro til den enkelte familie og at det ikke ville ha dette utslaget, samtidig som Siv Jensen budsjettere med mindre i utgifter. Noe jeg tolker som at de visste at menn ville ta ut mindre permisjon, og da vi kvinner tjener mindre og ville de spare på dette. Og det var nettopp dette som skjedde, menn tok ut mindre permisjon og regjeringen sparte som antatt på denne lovendringen.
Nå når Venstre kom inn i regjering, har de satt som krav å øke pappakvoten igjen, faktisk høyere enn den var forut for lovendringen.
Det blir spennende å se om det motsatt fører til at fedre tar mer ut av permisjonstiden med sine barn. Dette er et godt eksempel på at lovgivning på likestillingsfeltet har mye å si, det både påvirker hva vi gjør og våre holdninger.
Statsfeminisme
På møtet vil det også bli tatt opp spørsmål om «statsfeminisme» versus liberalisme, og hva paneldeltakerne tenker om mål og middel.
Skaten Nesse mener vi ofte er enig om mål, men uenige om middel eller veien til målet.
– Island er et godt eksempel, de har som første land i verden lovfestet likelønn. I Norge er det gang på gang nedslående tall på hvor langt vi er fra likelønn, grovt sett tjener menn mer enn kvinner. Det er vel få som er uenig om prinsippet om likelønn, men det er ulike perspektiv på hvordan det kan eller skal oppnås.
Håper på stort oppmøte
– Vi er svært fornøyd med sammensetningen av spennende paneldeltakerne, vi tror dette blir et interessant og inspirerende møte! Det er åpent for spørsmål og innspill på slutten, som vi håper publikum vil benytte seg av. Vi i Bergen Kvinnesaksforening gleder oss grådig til debattmøtet! Vi ønsker hjertelig velkommen! Inviter gjerne med deg venner som er interessert! Vi håper på stor oppslutning, stort mangfold og publikum i flere generasjoner.
Her er info om møtet 6. mars klokken 1800 på Bergen bibliotek.
Her er programmet til Kvinnefestivalen i Bergen