– Gla’ for å kunne kalle meg både Sydnes- og Nordnesgutt

Terje Georg Gunnarsen funderer over mangt.

KEM E’ DET SOM E’ EKTE NOK te’ å kalle seg Nordnesgutt/jente, Møllargutt/jente,
Høddegutt/jente (området Ladegården/Mulen) etc?

For en liten tid siden snakket eg me’ en kar som hadde bodd 18 år på Nordnes, men som aldri fikk følelsen av at han nokken gang ville bli go’tatt som Nordnesgutt uansett kor mange år han var bosatt der.

Det fikk meg te’ å tenke på di mange innflyttere te’ Bergen som har spurt og undret seg over koffor di ennå ikkje var helt go’tatt som bergensere sjøl etter å bodd i byen mesteparten av sitt liv.
Når nokken har stilt meg dette spørsmålet, har eg ikkje vært kar te’ å svare på det – ikkje minst på grunn av min mor som 17 år gammel nordlending kom te’ Bergen for å jobbe, og bodde her i 66 år til hun gikk bort i 1994.
Hon følte seg som bergenser sjøl om hon også var stolt over kor hon var født og var flink te’ å fortelle oss om sine barneår me’ lang skolevei kor di gikk timevis på ski om vinteren te’ og fra skolen – som heldigvis bare var annen hver dag.

Vi som e’ født her i Bergen e’ ikkje i tvil om at vi e’ ekte bergensere, og like go’ og ekte e’ vi uansett kor hen vi e’ født og har oppveksten fra i byen.
Det som e’ fint e’ at vi bevarer våre minner fra barneår og oppveksten, nokke som vi senere kan dele me’ våre barn (som min mor gjorde), barnebarn, og kanskje føle at også andre – som her på FB ve’ finne interesse i å lese.
Mye har forandret seg siden mine barne- og ungdomsår her i Bergen – både på vondt og godt, og eg må få lov te’ å si at eg ikkje e’ begeistret for rivingen av den gamle trehusbebyggelsen i sentrum som no e’ erstattet me’ blokkhus i betong.
Ikkje bare gamle trehus e’ borte – eg savner også det lille grønne vi hadde i området på Sydnes, men der har det meste måtte vike for utbyggingen av universitetet og no senere te’ studentboliger.

Te’bake te’ denne karen som ikkje fant seg te’ rette på Nordnes, så forstår eg han på en måte – for det blir ikkje riktig det samme å flytte inn som voksen et sted som å være født og ha sin oppvekst gjennom barneårene der.
Ikkje har du historien gjennom skoleårene me’ deg, og ikkje kjenner du te’ smauene og alle di gamle trehusene som i dag e’ borte og erstattet me’ blokkbebyggelse.

Eg har heller ikkje oppveksten min fra Nordnes, men det forringer ikkje på nokken måte at eg e’ like kry over å være Sydnesgutt, og eg har mange go’e minner som eg allerede har fortalt om og delt her på FB, men eg kommer kanskje me’ mer.
Det e’ nok å ta av, men eg må passe meg for ikkje å bli kjedelig.

På Nordnes har eg bodd i så mange år at eg skulle tro at eg var Nordnesgutt go’ nok, og siden min kjære som ble min kone var en Nordnesjente, har eg vanket nærmest daglig på Nordnes siden begynnelsen på 1960-tallet.
Eg husker den gamle bebyggelsen på Nordnes, og som mange gamle ekte Nordnesgutter, savner også eg alt som e’ borte i dag.

Te’ dokkar som ikkje helt vet om dokkar har rett te’ å kalle dokkar bergensere ve’ eg bare si: – det e’ egentlig opp te’ dokkar sjøl – føler du deg og ønsker du å være bergenser kan ikkje nokken ta det fra deg, og då e’ du også bergenser go’ nok.

Eg e’ sjøl gla’ for å kunne kalle meg både Sydnes og Nordnesgutt – oppvokst på Sydnes, for eg har sett og lært at vi alle – uansett kor i byen e’ vokst opp eller bor i, har mye å være kry for og være stolt over.
For vi bor jo alle i Norges og verdens vakreste by!

PS! Eg e’ født i Wesenbergsmauet, og bodd di første par-tre årene på Møllaren – så eg e’ vel en slags internasjonal bergenser her i byen.

Terje Georg Gunnarsen

 

Tidligere innlegg fra Terje Georg Gunnarsen:

• Georgenes Verft – Dikkedokken
• Se til Nordnes – Anna E. Tryti
• Sukkerhusbryggen
• Nordlandsnetter ble til Nordnesjenter
• Byens største og beste skillingsboller
• Sukkerhusbryggen – nå også for kinesere