Anne Tveit Knutsen gikk fra sykepleier til videokunstner.
Hvor stille kan man være og likevel bli hørt? Spørsmålet springer ut fra Anne Tveit Knutsens videoserie «Am I to loud?» som hun har jobbet med siden 2012.
– I denne serien har jeg fokus på mennesker i ulike livssituasjoner. Siste halvåret har jeg startet fordypningen i mitt nye prosjekt i serien «Am I too loud?» Dette prosjektet tar for seg temaer knyttet til Downs Syndrom.
Anne holder til på USF Verftet og har gjort det lenge. I et eget koselig atelier tilbringer hun dagene og serverer nydelig te til de besøkende og hun har ofte mennesker på besøk. Men det var ikke kunstner Anne startet som. Haugesund-jenten ble sykepleier, og sykepleierskolen brakte henne til Stavanger. Men etterhvert ble det det klart at hun måtte videre. Mannens jobb brakte dem til Bergen, og her har hun bodd siden 1989.
Etter en tøff dag på jobb, ble hun hentet av mannen sin.
– Jeg var så sliten. På den tiden var jeg sterkt plaget av angst, og det å være i en jobb med bundet arbeidstid, var ekstra tøft. Vi sitter i bilen, og jeg sier at hvis jeg skulle valgt yrke på nytt, så hadde jeg valgt noe annet. Da sier mannen min;
«Hva hadde det vært?»
– Noe med kunst! Svaret kom egentlig uten at Anne hadde tenkt så mye over det. Men det falt på plass. Allerede dagen etter var Anne i gang med å undersøke utdanningsmulighetene. Og hun klarte det! I 2004 var Anne ferdig på Kunsthøgskolen i Bergen, 43 år gammel. En milepæl i Annes liv.
Siden har det gått slag i slag. Kunstneren stortrives. Og kunsten bringer henne overalt. For grundighet er kanskje et av hennes viktigste varemerker. Skal det handle om en sykdom, snakker Anne med leger og eksperter, besøker sykehus og snakker mye med de syke selv. Slik gjør hun på alle områder hun skal skape noe i.
Stortrives
Dagen blir ekstra fin når hun har gjennomført det hun har satt seg som mål for den aktuelle arbeidsdagen.
– Jeg vil mye, så det er til tider en stor utfordring. Men ekstra fint er det når jeg får til den rette balansen mellom jobb og familie, og er til stede i det jeg velger å vie oppmerksomhet. Om det er å være farmor når Marie og jeg «reiser til Panama», eller som kunstner i verkstedet, eller i undervisningssammenheng.
Et av prosjektene til Anne handler om demens. Dette har Anne sett i nær familie og et av videoverkene har fått tittelen «Til Far». Under utstillingen på Soft galleri i fjor, fikk verket glitrende kritikk i Aftenposten. «Lenge siden jeg har sett så ujålete og direkte tale i et norsk galleri», skriver anmelder Kjetil Røed.
Kunstner-CV-en til Anne er lang. Utallige priser og stipend. Utstillinger alene eller sammen med kunstnergruppen Knutsen, Paulsen & Hoem, i inn- og utland.
Det som ikke står på CV-en, men som inngår som et viktig redskap i verktøykassen, sammen med kunstutdannelsen og sykepleietenkningen, er mange år med angstproblematikk og terapi.
– For de fleste av oss er det vel slik; at der hullene i CV-en er størst, der ligger kanskje de aller største og viktigste erfaringene, poengterer Anne.
Det er video som er hennes kunstart. Men på veien til et endelig ferdig verk, er hun innom mange kunstarter.
Hva som er høydepunktet i karrieren så langt, er ikke så lett å svare på.
– Hva definerer et høydepunkt?, spør hun tilbake.
– Er det å nå ut til flest mulig med budskapet? For eksempel visning av en video på Oslo S, ved nedgangen til T-banen, fra juni til oktober i 2017? Eller er det når fagfolk/kollegaer anerkjenner det jeg gjør? Eksepel Brygger Jacobsens portrætpris; Juryens spesialpris i 2013, som er en nordisk-russisk portrettkonkurranse.
Eller er det når jeg får tilbakemeldinger fra enkeltmennesker, som lar seg berøre av kunsten min? Et eksempel er da en dame jeg ikke kjente kom bort til meg under hovedfagsutstillingen (på KODE 1, som den gang het Vestlandske Kunstindustrimuseum), og takket meg for at jeg hadde laget videoen «Ubetinget værelse II». En video som fikk omtale i BT, og som ble vist ved Bergen Kino, i capa preview aerea.
Akkurat nå er Anne midt i fordypning.
– Et 3-årig arbeidsstipend, som jeg ble tildelt i 2017, var virkelig et høydepunkt, som nå gir meg anledning til å fordype meg i kunsten, uten å måtte jobbe så mye ved siden av. Mesteparten av tiden bruker jeg derfor nå på fordypning i egne kunstprosjekt, smiler kunstneren.
Men hun underviser også ved Høgskolen på Vestlandet en dag i uken.
– Jeg underviser i forming for en klasse som skal bli barnehagelærere.
Vil gjerne ha innspill
– Jeg har i flere år hatt, og har, workshops, for mennesker med utviklingshemminger. I tillegg har jeg knyttet kontakt med Helgeseter Bofellesskap i Sædalen, men om det er noen på Nordnes som har tanker og/eller opplevelser de vil dele med meg, er jeg takknemlig om de tar kontakt, oppfordrer Anne.
Hun har også hatt besøk i verkstedet sitt, og vært på besøk hjemme hos familier hvor et av medlemmene har downs.
– Dette har vært veldig berikende på mange måter. Både faglig og menneskelig, og gitt meg en økt innsikt. Dette er det jeg kunne tenke meg mer av, om det er noen på Nordnes som har erfaringer og tanker å dele. Jeg er også interessert i å komme i kontakt med kvinner/par som har valgt bort foster med trisomier, sier Anne.
Aktuelle utstillinger
Anne er representert på Nordisk Salong 2017. Det er i Dunkers Kulturhus i Helsingborg.
– Her deltar jeg med tre videoer i Am I too loud-serien.
Denne utstillingen står til 18.februar 2018.
For tiden jobber hun med utstilling på Herdla Museum. Den har åpning søndag 11. februar klokken 1400.
– Denne utstillingen er sammen med Kari Merete Paulsen og Christine Hoem. Vi er en kunstnergruppe som kaller oss Knutsen, Paulsen og Hoem.
Utstillingen ved Herdla Museum står til september 2018.
På Verftet hadde Anne utstillingen «Am I too loud?» i 2015.
Her kan du video fra utstillingen.
Am I too loud_Visningsrommet_2015 from Anne Knutsen on Vimeo.
Her er nettsiden til Anne og her kan du se en rekke videoverk av Anne Tveit Knutsen.