Julefest på hjemmet

En årlig tradisjon siden Nykirkehjemmet var nytt i 1961.

Beboere, styret, ansatte, tidligere ansatte og spesielt inviterte var stivpyntet for den tradisjonsrike julefesten på Nykirkehjemmet. Beboerne har selv bakt i ukesvis og kokken og bestyrer har selv smurt de nydelige snittene som ble servert.

• Se mange bilder og videoer nedover i reportasjen!

Nykirkehjemmet har egentlig to julefesten. Den 12. desember var det for sykehjemsdel av huset og dagen etter var det for de øvrige beboerne, som er den julefesten som blir omtalt her.

Styreleder i mer enn 20 år, Åge Jensen, og bestyrer Morten Samsonsen, tar i mot gjestene som kommer utenfra huset med hjertelige klemmer. Her er det mange som har vært på mange julefester i Haugeveien før, og de kommer inn i lokalet til vakker musikk av Gamlekarmusikken. Også dem er et fast innslag på festene her.

Styrelederen er også konferansier for kvelden og ønsker alle velkommen og setter stemningen med et juledikt. Tidligere på dagen har hjemmet hatt besøk av barn fra Nykirken barnehage i anledning Santa Lucia-dagen, og han sier det er en perfekt oppladning til årets julefest. Til stor applaus kan han opplyse at Gamlekarmusikkens konsert i Nykirken den 3. desember ga 9750,- i kollekt, som alt blir overlevert til Nykirkehjemmet for sosiale tiltak blant beboerne.

Alle har fått sanghefte utlevert og stemmer i den ene julesangen etter den andre underveis. Men den trofaste pianisten Tor Grønn stiller alltid opp for hjemmet og også denne kvelden. Her åpner han med nydelige julesanger på tangentene.

Allsang

Alle stemmer i når det synges julesanger. Skulle noen ha glemt tekstene, er juleheftet som er laget for anledningen, godt å ha.

En del av underholdningen var fremføring av vakre julesanger av Veslemøy Fluge Berg og datteren Emilie. Veslemøy var glad for å være tilbake, og nevnte at hun var til stede på altanfesten som hjemmet hadde i sommer.

– Har dere fått brukt altanene da, spør hun til latter i salen, hvor alle nok husker at det ikke har værmessig vært en strålende sommer i år.

– Jo, tror jeg har sett deg i speedoen der, Morten, legger hun til, til mer humring i salen.

At Nykirkehjemmet ligger like ved Fredriksberg fort, var noe nestemann på underholdningprogrammet, Finn Bjørn Tønder, dro frem. Han har vært i Nordnæs buekorps i mange år og var sjef i 1979.

– Jeg var redd dere skulle si at det bare er bråk der borte fra, sa han, og det kom «neeeeeei» fra salen, hvor det sannsynligvis er mange med buekorpshistorie i familien.

Finn Bjørn er forfatter av boken som kom ut i fjor «Siste soldater», som handler nettopp om buekorps. Mange ble overrasket da han kunne fortelle at han aldri har bodd på Nordnes, men har et varmt hjerte for bydelen. Men dette gjør at han er en æ-gutt, kunne han fortelle.

– Det finnes tre typer Nordnes-gutter, kunne han opplyse om.

Det er e-guttene, æ-guttene og både e og æ-guttene. De som ikke har bodd på Nordnes, men gikk i korpset og snakker med æ, som være og bære. Det uttales nemlig vere og bere, som de som er vokst opp på Nordnes vet. Det er e-guttene. Og så er det de som har gått i korpset og har bodd på Nordnæs. E og æ-guttene. De sier e og æ på helt de rette stedene, hver gang.

Han leste noen utdrag fra boken.

– Siden dere her på Nykirkehjemmet tydelig er opptatte av «Gullguttene», har jeg sett på Facebook, skal jeg lese et kapittel om Roger Moore, sa han til et applauderende publikum.

Finn Bjørn Tønder tok også frem en julehistorie.

– Jeg husker da jeg var underoffiser i buekorpset, vi skulle finne ut hva vi kunne bedrive utenom sesongen. Da kom det flere forslag på at vi kunne feire jul i Nordnæsdalen. Jeg synes det var litt rart, ville ikke guttene være hjemme på julaften?

Men dessverre viste det seg at ikke alle hadde det like godt hjemme. Den julen i Nordnæsdalen er en av de fineste julefeiringene jeg har hatt, sa en rørt forfatter.

Les også: 

Her skal det bli utekos
Marie skal feire jul for 96. gang!