Det første møtet med de røde trådene

Klosteret barnehage har vært på kunstutstilling.

Praksisfortelling av Siren, ped.leder

Vi er på vei opp trappen på KODE 2. Barn og voksne går forsiktig oppover trinn for trinn, mens vi småprater om det som kanskje venter oss når vi kommer opp trappen. Ingen av oss er helt sikker,for vi har ikke vært her før. Men det vi vet er at vi må være forsiktig – vi har bare lov å se, men ikke røre. Vi har derfor valgt å holde hender, slik at fristelsen for å ta og kjenne på det vi ser ikke skal bli for stor …

Vi nærmer oss døråpningen – og går forsiktig inn i rommet. Bare like innenfor – for barna stopper opp, og bare ser og ser … Jo våger seg et par skritt inn og setter seg forsiktig ned på gulvet, Aurora trekker nærmere Siren (voksen)  – hun er nok ikke helt sikker på om dette er trygt. Brage står fjellstøtt ved siden av Maria (voksen) …  vil ikke bevege seg nærmere helt ennå. Og Mina ser med store øyner inn og rundt i rommet.

Plutselig bryter Jo stillheten, og sier saklig og litt forundret: «Her var det mye tråd! – Båter!» sier Aurora, og setter seg ved siden av Jo. Alle sammen går inn i rommet og setter seg på gulvet der Jo og Aurora har satt seg. Det blir ikke sagt særlig mye – vi ser og ser …  Tråd over alt! Rød tråd! I taket, på veggene og over og rundt de tre båtene som står midt i rommet. Så rart!

Rommet har en litt rar og nesten mystisk stemning. Den røde fargen er «over alt» – lyset er dunkelt, bare noen få lyskilder i taket gir rommet et rødaktig skjær. Vi er de eneste i rommet, bortsett fra en museumsvakt som tar runden sin for å sjekke at alt er ok. Helt stille … Vi legger oss ned og ser opp i taket – rød tråd over alt. Etter hvert blir barna tryggere, og begynner å bevege seg så smått. Siren og Maria tar barna i hendene, og spør om de har lyst til å se mer av rommet. Det vil de.

Vi rusler rolig rundt på gulvet langs veggene, går på en måte i sirkel rundt båtene midt i rommet. Jo er veldig opptatt av dørene og trappen han kan se i rommet: «Går det an å åpne døren, å gå opp trappen?» lurer han på. For det er jo tråd over alt – til og med over døren … Mina prater «i ett» med Maria om alt hun ser – hun er tydelig begeistret og har mye på hjertet. Brage vandrer rundt – ganske stille, men med bestemte skritt. Han ser og ser – hopper litt rundt, ler litt… Jo stopper opp ved åren til den ene båten: «Hva er egentlig dette?» spør han. Siren forteller at det er en åre, som man bruker for å få båten til å gå fremover når man ikke har motor. Da må man bruke hender og armer og «dra» i åren, slik som vi gjør når vi synger sangen «Ro, ro, ro din båt» Jo grubler litt – så sprekker ansiktet opp i et stort smil, han forstår … Jo og Brage danser litt rundt, hopper litt opp og ned mens de ler … Aurora har satt seg ned på gulvet, nesten helt inntil den ene veggen som er dekket av tråd. Hun ser og ser  –  så utbryter hun: «Edderkopp!». «Synes du det ligner på et edderkoppspinn?» spør Siren. «Ja!'»sier Aurora, tydelig fornøyd med oppdagelsen…

Vi kjenner oss ferdig med museumsbesøket for denne gangen – stemningen i gruppen er god, og vi går ned igjen trappen samme vei vi kom …

Fortellingen med flere bilder finner du også her på barnehagens nettside.