Et positivt selvbilde

Del denne artikkelen

Gry Annett Kalvenes og Vivian Skaten Nesse er opptatt av hvordan de kan bidra for å minke kroppspresset på de unge. Foto: Eva Johansen

Om ungdom, kroppspress og sosiale medier.

«Vi lever i en tid der kroppspress og skjønnhetstyranni preger oppvekstkulturen. Et økende antall unge er misfornøyd med egen kropp og utseende, og flere utvikler spiseforstyrrelser og opplever depresjoner. Det å bidra til at barn og unge utvikler et godt selvbilde, gjør dem mer robuste og kan virke som motgift mot det opplevde presset om å være perfekt.»

Slik starter innledningen til en panelsamtale som skal holdes på Litteraturhuset på tirsdag 5. desember klokken 1900.

Inititativet til dette kveldsarrangementet kommer fra aktive Vivian Skaten Nesse i Nordnesveien.

Hun er vara til styret i Bergen Kvinnesaksforening og de skal arrangere dette sammen Sanitetskvinnene i Hordaland/Bergen.

Vi tok en prat med henne, en tenåringsmor og en psykolog fra Nordnes om dette aktuelle temaet.

– Jeg synes dette er et veldig viktig tema, og når det en gang er sånn at ungdommene føler på mye press, er jeg opptatt av hva vi som foreldre, barnehageansatte, lærere osv., kan gjøre for å gi barn og unge et positivt selvbilde og «bufre dem» til å stå imot dette presset, åpner Vivian.

Arrangørene har store ambisjoner og har leid det store auditoriet på Litteraturhuset, det tar 140 personer.

– Vi vil at det skal være et arrangement som når ut på tvers av generasjoner. En jeg vet om har kjøpt billetter til barnebarnet og en venninne. Vi håper dette kan lage en plattform for å snakke videre om temaet hjemme.

Gry Annett Kalvenes bor i Strangehagesmauet, og hun skal gå sammen med datteren på 14 år på arrangementet.

– Jeg var på DNS hvor de markedsførte arrangementet og min umiddelbare tanke var at der skal jeg gå med datteren min, sier Gry Annett.

Varmt hjerte for ungdom

Hun har et varmt hjerte for ungdom og jobber som regionleder vest for kontorfaglige i Bufetat.

– Jeg ser at mange ungdommer har utfordringer med selvbildet på toppen av andre problemer. Det er kommet et eget filter eller lag med bekymringer som ikke var der før, mener hun.

– Det unormale har blitt det normale. Alt kan kjøpes for en billigere og billigere penge, det er blitt lettere å fikse på kroppen. Vi hadde masse bekymringer for kroppen før, men det er helt klart et nytt filter nå. Ungdommene får det så og si intravenøst nå, og blir foret hele tiden med mennesker som ikke er naturlige. De ser opp til det unormale. Det perfekte er reparert og tillaget, og er annerledes enn hvordan et naturlig menneske ser ut, sier Gry Annett.

Vivian trekker frem at før var vi vant til å dusje sammen etter gymmen, og fikk på den måten se andre vanlige kropper.

– Noen har store pupper, noen små, noen stor mage, andre ikke osv. Du fikk se normale varaiasjoner, det er jo slik vi er. Vi er jo så forskjellige. Jeg synes det er så dumt at ungdommen ikke ser andre for eksempel i dusjen lenger. Hvis ikke, så blir man så eksponert for det som er unaturlig og skjermet for det som er naturlig. Når det sammenfaller, så forsterker man inntrykket at at det unormale er det normale, mener Vivian.

Endrer oss med tiden

– Tidens tann endrer oss. Når man blir eldre, så endres gjerne dette synet på seg selv også, at forholdet til kroppen normaliserer seg mer. Men hva skjer nå da, når man allerede har endret så mye, og det normale ved egen kropp er endret. Det kan ikke reverseres det. Det er noe som bekymrer meg. Blir vi alle endret, for alltid?, spør Gry Annett.

Hva som er populært endrer seg også mye.

– Det er ikke grenser for hva man endrer. Ta for eksempel øyebryn. Nå skal de være store, for noen år siden var de mye tynnere og bare en strek. Når ungdommen går «all inn» for å endre noe, så kan det ofte ikke endres tilbake.

På arrangementet ønsker arrangørene å få frem hva som kan gjøres.

– Vi vil fokusere på hva kan vi gjøre. Hva kan vi som foreldre, lærere, helsesøstre gjøre for å motvirke denne trenden, og det helt fra barna er små? Hvordan kan vi bufre de unge? Hvilke feller kan vi gå i? Det er kanskje de små tingene vi sier ubevisst, for eksempel om mat. Det er nok ofte ubevisst fra oss som foreldre sin side, tenker Vivian og legger til hvor viktig det er å fokusere på hva kroppene våre faktisk kan gjøre. Jeg kan løpe, jeg er frisk, få fokuset over på det.

Gry Annett påpeker at alt skal være så ekstremt nå.

– «Flink pike» strekker seg så langt. De unge pålegger seg så mange «må-ting», og har altfor høye skuldre. Vi som foreldre må veilede dem gjennom denne perioden, og si «du kommer gjennom dette, du må ikke ødelegge noe i mellomtiden».

– Ja, det er helt absurd, nå skal du være god i absolutt alt. Det er jo helt umulig, legger Vivian til.

– Det er sånn at barbiedukken vi lekte med på 1970-tallet er blitt levende, sier Gry Annett, og Vivian legger til:

– Bare at nå skal hun være trent også!

Vivian er opptatt av at ungdom må oppleve mestring.

– Vi vet at dagens unge opplever et kroppspress eller skjønnhetstyranni. I tillegg beskrives det at ungdommer opplever at de må prestere på alle områder, et perfeksjonisme-jag. Dette kombinert med den økte individualiseringen i samfunnet vårt, kan resultere i at de unge opplever nederlag og utilstrekkelighet, fremfor å oppleve mestring som kan bygge et positiv selvbilde. Forskning peker på økt depresjon blant dagens unge, dette kan tenkes å ha en sammenheng. Vi må snu denne utviklingen!, slår hun fast.

Press på gutter også

Men det er ikke slik at dette bare gjelder unge jenter.

– Absolutt ikke. Presset på gutter er underkommunisert. De sliter jo også med selvbildet, men gir gjerne litt andre utslag. Vi håper at det kommer mange gutter også, og aller helst at generasjonene går sammen, oppfordrer Vivian og legger til at det hadde vært strålende om lærere tar meg seg klassen, og så kan de fortsette samtalen i klasserommet.

Skolepsykolog

Nadja Monsen bor i Strangehagen og har to jenter på 3 og 8 år og en gutt på 12 år.

Hun jobber som skolepsykolog på videregående skoler og mener presset på ungdommen har endret seg en hel del på ulike måter, og bekrefter mye av det Vivian og Gry Annett tenker om temaet.

– Jeg tenker at det kanskje handler om en generell endring i samfunnet, i forhold til det å skulle ha suksess på alle mulige måter. Det være seg skole og karakterer, materielle ting, utseende og kropp osv. Det er på en måte ikke nok å være «helt vanlig» lenger, så da blir det ikke så lett å være tilfreds og fornøyd med seg selv heller. Jeg vet ikke om dette er en slags bi-effekt av den velstanden vi har her i mange vestlige land, i kombinasjon med et noe overdrevent, eller kanskje man kan si «misforstått» individualistisk fokus..?, sier Nadja.

Hva som kan gjøres for at ungdom skal stå i mot presset og ha et normalt forhold til egen kropp og selvbilde er komplisert.

– Jeg tenker at kropp og selvbilde henger selvfølgelig sammen. Et normalt og sunt forhold til dette blir bygget opp helt fra starten, når vi er små, i relasjon til de vi har rundt oss. Men etterhvert som man nærmer seg tenåringsalder, vil fokuset i mye større grad bli rettet mot jevnaldrende, og blant annet større grad av sammenligning.

Dette er jo komplisert, men det er viktig å både tenke «forebyggende» og «her-og-nå», som vil gjøre ungdommene mer robuste til å stå i mot presset og ha et sunt forhold til dette.

Forebyggende som i at barnet fra tidlig alder får en trygghet på seg selv og sin verdi. At barnet får en aksept og anerkjennelse for den de er og ikke den de «burde» være, som innbefatter flere ulike deler som for eksempel tanker, følelser, kropp og egenskaper.

Voksne er modeller

– Hvordan voksne selv modellerer dette for barn, men kanskje særlig for ungdommer, har mye å si. For eksempel hvordan den voksne snakker om seg selv, hvordan den voksne forholder seg til kroppen sin, mat og klær, men også andre områder i livet der det er press til å prestere, som for eksempel i jobben. Jeg opplever at mange ungdommer ser foreldrene sine slite seg ut i «jaget» etter den perfekte jobben, huset, hytten, bilen og også kroppen, og jeg tenker at dette er uheldig. Vi vet jo at det vi gjør har mye større påvirkningskraft på barn enn det vi sier …

Nadja mener det er viktig å løfte dette temaet frem. Da kan det skje endring.

– Vedrørende «her-og-nå» tenker jeg det er viktig å løfte dette temaet frem, slik som i denne panelsamtalen, men også gjerne i undervisningen på skolen. Det er når ungdommer og foreldre bevisstgjøres mekanismene, det er muligheter for endring! Det å ha fokus på dette blant ungdom og synliggjøre utfordringene, vil også bidra til å «stikke hull» på det kunstige idealet sosiale medier bygger opp under. Det er behov for en motvekt til sosiale medier sin stemme, at ungdom kan få mer kunnskap og innsikt i hvordan dette påvirker en selv og tankemønstre. Og at de får verktøy til å håndtere tankene og følelsene sine i møte med denne konstante «bombarderingen», avslutter psykologen.

Om arrangementet 5. desember klokken 1900-2030 på Litteraturhuset

Linnéa Myhre, Kari Løvendahl Mogstad, Kethe M. Engen og Christine Sundgot-Borgen skal samtale om ungdom, kroppspress og sosiale medier. Linnéa Myhre har vært åpen om å ha spiseforstyrrelser og depresjoner, og har sin personlige historie.

Se hva som skjer på Nordnes