Hvordan sikre mediemangfold?

Nærmedieforeningen møter Kulturministeren.

I vår kom meldingen fra utvalget oppnevnt av Kulturdepartementet i 2015, det såkalte Mediemangfoldsutvalget, om hvordan fremtidens mediesektor bør understøttes fra offentlig hold. Meldingen har navnet «Det norske mediemangfoldet — En styrket mediepolitikk for borgerne».

Meldingen tar for seg hvordan innretningen av statlige virkemidler bør være og fremmer en rekke forslag til nye og endrede økonomiske virkemidler på medieområdet.

Basert på denne og høringsinnspill til meldingen, skal Stortinget vedta fremtidens støtteordninger for medienorge. Som kulturminister  Linda Hofstad Helleland sa det;  «Meldingen gir et godt grunnlag til å vurdere hvordan statens virkemidler best kan benyttes for å oppnå målene om mediemangfold i Norge.»

I meldingens høringssvar står det i innledningen:

«I dagens og de nærmeste årenes situasjon er ikke mediepolitikk bare mediepolitikk, men demokrati- og mediepolitikk. Det er selve infrastrukturen i folkestyrets offentligheter som er under så sterkt press at det er grunn til å frykte at journalistikken snart ikke lenger kan fylle sin uunnværlige rolle.»

En rekke høringssvar er kommet inn til meldingen, de aller fleste fra de større etablerte mediene og presseorganisasjonene  i Norge. Og innimellom der er det kommet høringssvar fra «Nærmedieforeningen».

Dette er en forening som ble etablert for å ivareta mindre lokale nettaviser. Aviser som ikke har anledning til å etablere abonnement eller som ikke kvalifiserer til støtteordninger av noe slag fra det offentlige.

Samlet i Nærmedieforeningen

Nordnesrepublikken er en del av Nærmedieforeningen.

Vi tar opp urettferdigheten i at de største mediene skal få mer, mens de små har veldig få eller ingen sjanser til å få støtte. Høringssvaret har vakt interesse hos Kulturministeren og mandag er vi innkalt til møte på Kulturministerens kontor for å utdype våre meninger.

Det er faktisk slik at at den samlede støtte til medienorge antakelig har passert fire milliarder kroner. Det er direkte støtte som produksjonsstøtte, momsfritak for aviser og unntak fra markedsføringsreglene med å levere uadressert reklame. Det er også støtte til lørdagsombæring av aviser.

Ingen av disse tiltakene kan f.eks Nordnesrepublikken benytte seg av. Det er imidlertid en kjennsgjerning at en fri og uavhengig presse er under sterkt press, både fra andre store kommersielle aktører, men også fra betalingsviljen hos den vanlige innbygger og de tradisjonelle inntektskildene er svekket.

Vi tror det er viktig at staten blir en bidragsyter til å opprettholde et mangfold av presseaktører i Norge, og sørge for at det er mulig å opprettholde en fri og uavhengig presse.

I meldingen som er lagt frem, mener vi det er for sterke virkemidler for at de store blir større, og at nye eller mindre medier, for eksempel ultralokale nettaviser som Nordnesrepublikken ikke har samme muligheter til å få forutsigbarhet.

Vi mener det er særdeles viktig at lokalmiljøene også har mulighet å ha nettaviser. Det er utfordringer som er tett på livene våre som må løftes og sette søkelys på. Det er det lokale engasjement og meningsutveksling som bringer dimensjoner til de større debattene.

Høringssvaret

De største avisene får mest. Mediemangfoldsutvalgets bidrag til «et mangfold av frie og uavhengige medier» er å øke støtten til eksisterende aviser med 600 – 700 millioner, det meste i form av fritak for arbeidsgiveravgift.

Utvalgets har lagt inn en ny post som er bidrag til nyetableringer og bydelsaviser uten betalende abonnenter på 20 millioner. Dette er positivt, men så altfor lite i forhold til totalen.

Møter Kulturministeren

Ministeren vil høre hvordan vi arbeider med  innovasjon, utvikling og digitalisering, og hva de viktigste grepene vi mener myndighetene kan ta for å bidra til innovasjon og utvikling i mediebransjen.

Vi vil da blant annet fortelle at våre konkurrenter er aviser som mottar store beløp i produksjonstilskudd, betydelig momskompensasjon og fritak for forbudet mot uadressert reklame (innstikkreklame). Dette er konkurransevridende, og gjør at våre aviser konkurrerer på totalt ulike vilkår.

Produksjonstilskuddet må ikke bare gjøres plattformnøytralt, men også uavhengig av brukerbetaling og abonnenter. Bare slik kan man sikre et reelt mediemangfold, også på lokalnivå. Kriteriene må være at mottakerne er seriøse nyhetsaktører, som opererer innenfor god presseskikk.

Det er dynamisk å drive ren nettavis. Responsen fra leserne kommer umiddelbart, saken kan utvikle seg fortløpende, og man trenger ikke vente på en eneste deadline. Våre aviser er aktuelle hele tiden, og vi er ”på” når det trengs.

Våre bydelsaviser fanger opp ting, temaer og hendelser lokalt som ingen andre gjør. Samtidig viser det seg at våre temaer og vår journalistikk har interesse og nedslagsfelt langt utover bydelens grenser.

En styrking av mediemangfoldet er viktig. Våre aviser bidrar til dette ved å være åpne for leserne. Slik kan våre relativt ”små” titler, likevel nå bredt ut, og sette dagsorden.

Vår oppfatning er at dersom myndighetene ønsker et reelt mangfold, som også består uavhengige aviser, må også disse omfattes av statlige støtteordninger, hvilket ikke er tilfellet i dag. Alternativet er at det ikke vil være rom for slike nyetableringer – det er lite sannsynlig at noen vil ta risikoen det er å starte opp når konkurransesituasjonen er så skjev.

Våre aviser eies og drives av gründere, som selv har satset og tatt initiativ til å etablere en mediekanal på nivåer som ingen andre dekker. Disse avisene hadde ikke eksistert uten ildsjeler som har vært villige til å ta risiko, både på vegne av avisene og egen økonomi. Drevet av oppfatningen om at mediemangfoldet avisene deres bidrar til er viktig og nødvendig for dem som bor i nedslagsfeltene, og for å sikre lokaldemokratiet.

Samtidig ser vi, etter kort tids drift, at tilfanget av tips og pågangen fra våre nærmiljøer, er så stor at vi ikke har kapasitet til å følge opp alt fordi vi ikke er mange nok mennesker i redaksjonene. Som lokalaviser har vi en forpliktelse til å følge opp lokalmiljøet, og vi ser at vi trenger flere redaksjonelle medarbeidere for å bli enda bedre nyhetsaviser. Som rent annonsefinansierte aviser, har vi per i dag ikke økonomi til det.

Nordnesrepublikken kan så langt takke trofaste lokale annonsører og støtte fra private fond og leserne våre. Men det er dessverre for lite og uforutsigbart til at vi kan være sikker på å være her i de kommende år. Vi håper at også myndighetene ser verdien av å ha ultralokale frie og uavhengige medier som setter innbyggerne i fokus og løfter frem det som betyr noe for lokalsamfunnet og dermed også storsamfunnet.

Innlegg av
Eva Johansen – redaktør Nordnesrepublikken

NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet — En styrket mediepolitikk for borgerne