Advokat Leif Drillestad tar for seg flere området i statsbudsjettet hvor han mener det er urettmessig fordeling.
Innlegg om statsbudsjettet av advokat Leif Drillestad.
Statsbudsjettet. Skatteutgifter.
I et vedlegg til budsjettdokumentene anslår Finansdepartementet størrelsen på skatteutgiftene.
Skatteutgifter er statsstøtte som ytes gjennom unntak og fritak fra ordinær skatte- og avgiftsbelastning.
Å bruke skatte- og avgiftssystemet til subsidieformål er, som eksemplene nedenfor viser, lite treffsikkert. Rettferdig eller sosialt innrettet blir det heller ikke.
Egen bolig og fritidseiendom
Subsidiene til de som eier bolig og fritidseiendom er beregnet til 50 milliarder kroner i 2017. Til sammenligning er de samlede ytelsene til uføre anslått til 83 milliarder.
Og jo dyrere bolig, desto mer støtte fra staten.
En villaeier på Kalfaret subsidieres mer enn eieren av en leilighet på Laksevåg. Og de som leier bolig får selvsagt ingenting.
El-biler
Anslaget på subsidiene til El-biler er 4,3 milliarder kroner. Jo dyrere bil, desto mer statsstøtte. Poenget er tydeligvis ikke å få flere, men mer kostbare el-biler på veiene.
Det gir heller ikke god mening at statsstøtten til el-biler er høyere enn bidraget til bedriftenes forskning og utvikling (Skattefunn-ordningen). Det blir neppe kjøp av el-biler som kommer til å sikre fremtidig verdiskapning og arbeidsplasser.
Aviser
Subsidiene gjennom momsfritaket øker fra 2 milliarder kroner i 2016 til 2,1 milliarder i 2017.
Tenk deg en ordning der du slipper å betale skatt av inntektene, samtidig som du krever fradrag for kostnader og får tilbake penger på skatten år etter år. Er dette mulig? Joda, slik fungerer momsfritaket for abonnements- og løssalgsavisene.
Og jo større avissalg, desto mer subsidier. Særlig målrettet er det ikke, samtidig som det er kraftig konkurransevridende. Taperne er nyetableringer og nettbaserte bydelsaviser uten brukerbetaling.
Det såkalte Mediemangfoldsutvalget har nylig foreslått ytterligere 700 – 800 millioner til abonnements- og løssalgsavisene, i hovedsak gjennom nok et fritak. Denne gangen gjelder det arbeidsgiveravgiften.
For en rekke av avisene har statsstøtten for lengst passert samlede lønnskostnader. Med andre ord, staten står for avlønningen. Eller verre, – for enkelte landsdekkende aviser står bidraget fra det offentlige (tillagt produksjonstilskuddet) for nærmere halvparten av de samlede inntektene. Det publikum ikke vil ha, sørger staten for å holde liv i.
Gjennom momsfritak, produksjonsstøtte og unntak fra generell lovgivning lønner staten samtlige ansatte i Bergens Tidende og Bergensavisen.
Til sammenligning får nettavisen Nordnesrepublikken absolutt ingenting.
Politikerne har dessverre ingen grunn til å redusere medienes avhengighet av staten. Bidraget til å øke mediemangfoldet lokalt må derfor i første omgang komme fra lesere og skribenter som aktivt støtter opp om nyetableringer som Nordnesrepublikken.
Bøker
Den viktigste støtteordningen er momsfritaket for papirbøker og som utgjør 1,5 millarder kroner. Forfatterne som selger mest, får mest.
Det som populært kalles kiosklitteratur står for mer enn halve boksalget på papir og ender opp med en tilsvarende andel av statsstøtten.
Det er grunn til å spørre om dette er en ønsket litteraturpolitikk.
Tom Egeland er en forfatter med betydelig suksess. Egeland etterlyste i forkant av statsbudsjettet momsfritak også for digitale bokutgivelser. Forståelig sett fra en suksessrik forfatters side, men treffsikkerheten er like dårlig som for papirboken; bestselgerne får mest.
Ikke så galt at det ikke er godt for noe
Stadig mer av utgiftssiden i statsbudsjettet er bundet opp for fremtiden og kan ikke endres av et nytt stortingsflertall. Det såkalte handlingsrommet blir mindre og mindre. Eller mer folkelig, det er mindre å rutte med uten å trappe opp bruken av oljepenger. Handlingsrommet er beregnet til beskjedne 4 milliarder kroner i budsjettet for 2018.
Her kan skatteutgiftene vise seg gode å ha. For det første dreier det seg om betydelige beløp. Men aller viktigst, fritak og unntak i skatte-og avgiftslovgivningen kan endres når som helst. Hensynet til en mer rettferdig fordeling tilsier selvsagt også at ordningene blir gjenstand for en grundig vurdering.
Leif Drillestad, advokat
Følg Nordnesrepublikken
Facebook
Twitter
Instagram
Handlingsrommet er mer beskjedent enn på lenge. I statsbudsjettet for 2015 ble det anslått til 35 milliarder, for 2017 til 6,5 milliarder.
Når det gjelder koblingen mot politiske partier, var fordelingsvirkningene enda større under de rød-grønne. Enkelte år lå de beregnede subsidiene til eierne av boliger og hytter betydelig over ytelsene til uføre.
Trøsten får være at det var aller verst på sytti- og åttitallet med høy inflasjon og et skattesystem som minner om X-files; Du tror det ikke før du får se det.
For øvrig er det viktig at det både skrives og debatteres i lokale medier som (i motsetning til Bergens Tidende og Bergensavisen) er frie og uavhengige.
Takk for en opplysende artikkel. Spesielt dette med målrettethet er viktig å se på. Når det gjelder «handlingsrommet»: Betyr dette at alle diskusjoner om statsbudsjettet «bare» gjelder 4 milliarder kroner, altså 0,003% av ca 1250 milliarder? Det er lite… Men at de rike blir rikere er jo de valgte blå-blåes politikk… Kanskje neste artikkel blir om MULIGHETENE FOR Å ENDRE for-fordeling av de som eier 2 boliger og flere? Fortsett å skrive, advokat Leif Drillestad!