Nei, det var ikke Holbergs hus

Men det var likevel sus over huset som lå her!

Nylig kunne vi se et fliselagt gulv komme til syne i Strandgaten, der hvor Graveklubben er i gang med utbyggingen av bossnettet. Dette var rett bortenfor Comfort Holberg Hotell, og vi vet at Ludvig Holberg bodde i et hus utenfor her i sine første leveår.

Spekulasjonene gikk. Kunne det faktisk være et gulv fra dette huset som hadde dukket opp? Da måtte vi i så fall tilbake til slutten av 1600-tallet.  For det var i 1680 faren til Ludvig Holberg kjøpte et hus i Strandgaten og noen jordstykker utenfor byen. Ludvig var bare femten måneder gammel da faren døde, og samme år mistet familien hus og innbo i bybrannen.

I Strandgaten jobber Graveklubben innenfor middelalderbyen. Det betyr at det er fredet bygrunn. Hele Nordnes er i prinsippet innenfor de grensene, og da har du ikke lov å grave i egen hage en gang uten tillatelse. Graveklubben har derfor med seg arkeolog som følger utgravingen nøye. De skal se til at eventuelle funn blir registrert og lagret for ettertiden.

En av dem som har lurt på hva dette gulvet kan være er historiker Mons Kvamme fra Nordnes. Han har vært på stedet og snakket Rory Dunlop fra NIKU som graver i Strandgaten.

Fagfolk på plass

– Flisene kan godt være fra ca. 1700, men han skal diskutere dette med andre eksperter. Det viktige nå er at fagfolkene er på plass og kan følge opp dette på forsvarlig måte i samarbeid med Graveklubben. Når det gjelder Holbergs fødehjem kan følgende sies: Den kjente Holberg-kjelleren er jo en fornøyelig historie, skapt av mytens makt. Men de tørre historiske fakta er jo som du riktig påpeker at oberstløytnantens hus lå ut mot gaten. Og gaten gikk den gang omtrent der fortauet foran Fylkesbygget ligger i dag, det er bare å ta siktelinjen fra enden av Gågaten så ser du det. Husrekken på oppsiden av gaten hvor Holberghuset lå har altså ligget under dagens gateløp. Etter å ha sett litt mer på disse kartene i går kveld, tror jeg nok, dessverre, at Holberg-huset lå litt lenger syd enn disse flisene, sier Kvamme.

Men han bedyrer han er ingen ekspert på dette, så han vil vente og høre hva ekspertene sier.

En annen historiekjenner på Nordnes, Roy Løvaas, sier også at dette nok ikke er Holbergs hus. Vi er litt for langt ute til det.

I Graveklubben er de også oppglødd av funnet av det fliselagte gulvet.

Utbyggingsansvarlig Ørjan Johan Mjøs forteller hva arkeologen har funnet ut.

– Det er nok ikke Holbergs hus. Dette er fra nyere tid. De anslår tidsrommet til pluss/minus år 1900. Det er på grunn av sementen som er brukt på flisene, at tidspunktet kan angis såpass nøyaktig, forklarer han.

– Gulvet kan se ut som et butikkgulv. Gulvet strekker seg lengre nord enn det vi ser avdekket nå. Nå vil arkeologen på stedet registrere funnet og lagre dette i databasen hos riksantikvaren. Så vil vi fortsette og grave, og kun berøre det vi må. Resten skal pakkes inn i aldringsbestandig fiberduk. Så kan dette funnet bevares for fremtidige funn på stedet.

Mjøs synes dette funnet er spesielt gøyt.

– Ofte er det potteskår eller tømmerstokker som gjerne kan spores tilbake til utlandet som er mest interessant for arkeologer. Da kan man se hvordan folk reiste før i tiden. Men her har vi funnet noe som alle kan kjenne igjen. Vi kan se hva det er og knytte det til noe vi kjenner, for eksempel en butikk, sier han engasjert.

Da har vi fått fastslått fra hvilken periode gulvet er fra, så hvilket hus kunne gulvet tilhøre?

Strandgaten 118

Roy Løvaas har hjulpet oss med saken, og har sporet adressen med stor sannsynlighet til Strandgaten 118. Kanskje litt på grensen mot Strandgaten 120.

Og da snakker vi ærverdige Hotel Bergen. De holdt til i Strandgaten 118 i denne perioden. Men i 1887 kan vi lese at hotelleier Oluf Hansen hadde en dobbeleiendom som tilhørte  Hotel Bergen. I Adressebok 1884 ser det ut til at han drev hotellet bare i nr. 118, mens Gottl. Yhomsen kanskje var eier. Leieboer var Fagerheims mek. Not- & Garnfabrik i Strandgaten 120. Vi ser også at Engelsen & Sars kul forretning er leietakere i bygget i 1888.  Men i 1887 disponerer ihvertfall Oluf Hansen begge eiendommer til Hotell og utleie.

Men så blir hotellet solgt. Det skjer i 1896. Da kjøper hotelleier Jens Smeby eiendommen og slår Hotel Bergen sammen med Smebys Hotel rett over gaten.

Historien bak

Men vi tar oss litt lenger tilbake i tid. I 1849 kjøper Bergen kommune Strandgaten 118 av handelshuset W. Konow & Søn. Det skal da brukes som almueskole i Nykirkesognet. Det ble bevilget 2700 speciedaler til kjøpet, men brannforsikringen oppgis til 4210.

Almueskolen i denne eiendommen er nevnt blant annet av Rasmus Rasmussen, som i sin bok «Nordnesgutten», side 113 forteller at han gikk på skole i huset, dette var omkring år 1860. I kjelleren var det lager for byens tranbeholdning til gatebelysning.

Skolen i Strandgaten 118-120 var i gang fra cirka 1850 og frem til Fredriksberg skole på Tollbodalmenningen ble bygget i 1867. I Eiendommen var det en stor sal hvor det i Konows tid ble gitt gjøglerforestillinger.

En reklameplakat forteller om en forestilling i bygget; «Med naadigst Tilladelse giver Torsdagen den 25. December 1841 en brillant Forestilling.»

Så da kan vi leve oss tilbake i tiden og fundere på hvilket gulv dette var i huset. Var det teatersalen fra midten av 1800-tallet? Var det aulaen eller lærerværelset på almueskolen litt senere?

Eller var det hotellresepsjonen eller matsalen til hotel Bergen? I følge tidsangivelsen, kan vi tro at det siste er mest sannsynlig.

Kilder: Marcus.uib.no