Hva har de funnet under asfalten?

Arkeolog for Strandgaten-gravingen Per Underhaug forteller.

Under hele utgravingen i Strandgaten-prosjektet, er det en arkeolog som følger nøye med. Det er Per Christian Underhaug fra Niku, Norsk institutt for kulturminneforskning, som vi skrev om i  artikkelen «Slik jobber akeologen» i vinter. I dette innlegget tar han oss med på utgravingen og hva de har funnet så langt og knytter det til Nordnes historie.

Hvordan branner formet Strandsiden

Den arkeologiske overvåkningen av arbeidet i forbindelse med bossnett-utbyggingen til BIR i Holbergsallmenningen har nå pågått i et halvt år. Det er i løpet av dette halvåret dokumentert en spennende kultur og – brannlag fra etter-reformatorisk tid. Denne delen av byen har i etter-reformatorisk tid i perioden 1589-1944 blitt rammet av ikke mindre enn 12 store og ødeleggende branner. Disse bybrannene har i stor grad formet Strandgaten, og Holbergsallmenningen ble anlagt etter påbud fra kongemakten i 1686 som en direkte følge av den store brannen i området samme år.

Dette innlegget vil ha fokus på Holbergsallmenningen og områdene rundt, og hvordan branner har formet denne delen av byen.

Branner på Strandsiden

1589

Den 6. desember i 1589 brøt den første av de store brannene i etter-reformatorisk tid ut på Strandsiden. Bebyggelsen fra Murallmenningen til Erkebispegården, dagens Nykirke ble ødelagt. Dette området som omfatter dagens Holbergsallmenning var et av områdene hvor man ikke hadde anledning til å regulere etter reformasjonen. Etter brannen i 1589 ble det beordret en reguleringsplan, men denne ble ikke realisert i form av en ny allmenning.

Det er den eldste fasen vi har arkeologiske funn fra Holbergsallmenningen i denne overvåkningen. Et skår av en kanne fra Raeren øst i Belgia, nær grensen til Tyskland. Takket være skriftlige kilder har vi funnet ut at kannen er laget av Engels Kran, som var en kjent produsent av keramikk i sin samtid. Denne typen kanne ble laget mellom 1584 og 1600. Det faktum at den ble funnet i et brannlag tyder på at den har havnet her som følge av den store brannen i 1589.

Brannene på 1600-tallet (1623, 1660 og 1686)

Den 6. april i 1623, brøt det ut en brann som skulle få store konsekvenser for bebyggelsen og reguleringen av byen. Brannen oppsto i Trollegården mellom Murallmenning og Erkebispegården (Nykirken). Bergen ble lagt øde fra Nordnes til Domkirkegaten, det var også store ødeleggelser i Vågsbunnen og Øvregaten.

Blant de ødelagte bygningene på Nordnes var Nykirken. Reguleringsplanen etter brannen førte til at man anla Nykirkeallmenningen for å beskytte kirke mot brann fra nordsiden og det ble bestemt at området sør for kirken fra Strandgaten og ned mot Vågen skulle stå ubebygd. Reguleringsplanen endret også gatens bredde hvor den passerte Nykirken hvor den nå skulle være dobbelt så bred som ellers, 24 mot 12 alen. Dette gjorde at mye av bebyggelsen i området ikke ble gjenoppbygget og man begynte å få et helt annet bymessig utseende i området rundt Nykirken.

Det er viktig å understreke at reguleringsplanene ikke alltid ble gjennomført, men Bergen var på 1600-tallet en svært brannfarlig by og styresmaktene så behovet for å brannsikre den tette bebyggelsen.

Den 18. juni i 1660 brant det igjen i området mellom Murallmenningen til Nykirken, helt opp til Klosteret i det som i dag er øvre del av Holbergsallmenningen. Brannen førte til at 350 familier sto husløse etter brannen i strøkene rundt dagens Strandgate og Holbergsallmenning. Etter brannen bevilget kongemakten 36.000 riksdaler over 5 år til de som bygget i mur eller bindingsverk, og for første gang ble det bygget en del murhus i området selv om dette var en del av reguleringsplanene allerede i 1623.

Den 27. september i 1686 brøt det på ny ut en brann på Strandsiden. Denne brannen førte til at områdene fra Murallmenningen til Nykirken ble ødelagt, dette inkluderer 218 sjøboder som gikk langs Strandgaten.

Sjøbodene i området hadde betydelige lagre av korn og andre varer som ble ødelagt av brannen. Området var et av byens mest verdifulle boligkvarter, med et stort antall grunnmurte våningshus som var bygget opp etter brannen i 1660. Verdien av husene som ble ødelagt i brannen ble satt til 37.000 riksdaler, men i denne verdivurderingen er ikke våningshusene i tre og varelagrene medregnet (Helle 1979:475). Reguleringsplanene førte endringer i bebyggelsen i området da Holbergsallmenningen ble anlagt.

Arkeologiske funn fra 1600-tallet

NIKU har funnet flere funn fra 1600-tallet i konteksten som tyder på at det har vært svært mye aktivitet i området på 1600-tallet. De stratigrafiske lagene viser at det har vært flere branner som de skriftlige kildene forteller oss (avsnitt over). Disse lagene har også tegn på at det har vært flere faser med rehabilitering og oppbygging, da de inneholder store mengder rivningsmasser, bygningsmasser og gjenstander som har blitt utsatt for høy varme. Det er grunn til å tro at de store mengdene rivningsmasser er fra både anleggelsen av Holbergsallmenningen og som følge av de bygninger som brant ned på 1600-tallet som ikke ble bygget opp igjen som følge av strenge branntiltak i Bergen utover 1600-tallet.

Det er også funnet flere gjenstander som gir datering til 1600-tallet, som veggfliser, keramikk og krittpiper. Disse varene viser til Bergens status som handelsby i både middelalder og etter-reformatorisk tid. Da alle funnene som er blitt gjort på Holbergsallmenningen er importert fra utlandet.

1702

Den 19. mai i 1702 var den største og mest ødeleggende brannen i byens historie. Den oppsto nær Lille Lungegårdsvann og spredte seg mot Vågen og videre oppover Strandsiden og Bryggesiden. På Strandsiden ble den stoppet ved Holbergsallmenningen.  Man regner med at ca. 80 % av byen brant ned, dette inkluderer sentrale steder som Hansakontoret, Domkirken, Korskirken, Martinskirken, Rådhuset, Manufakturhuset, Latinskolen, Bispegården og St. Jørgens Hospital.

Brannen ga mulighet til å skape en åpnere og mer brannsikker by, og reguleringsplanen var omfattende. Slik man hadde ønsket i lang tid. Alle byens allmenninger ble utvidet, og det ble anlagt en stor åpen plass mellom Torgallmenningen og Vetrlidsallmenningen. Domkirkeallmenningen ble anlagt. Langs hovedgater og allmenninger skulle alle hus være i mur.

Avsluttende

Etter brannene i 1686 og 1702 kan man se konturene av det Bergen vi kjenner i dag med brede allmenninger og gateløp. Dette inkluderer området hvor NIKU for tiden gjør arkeologisk arbeid på Nordnes med de brede allmenningene fra Nordneshøyden til Vågen.

Per Underhaug