
Vivian Skaten Nesse og de andre foreldrene til barn i Nykirken barnehage møter stengte dører mesteparten av tiden nå. Foto: Eva Johansen
Barnehagestreiken trappes opp fra mandag.
Siden 5. mai har Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Delta og Lederne streiket i barnehager eid av Akasia. Partene kom ikke til enighet om ny tariffavtale, og uenigheten handler hovedsakelig om pensjon.
På Nordnes omfatter streiken Nykirken barnehage som holder til i Haugeveien 1c. Barnehagen har ikke vært helt stengt, men hatt tilsyn med de eldste barna mellom klokken 1000 og 1400, hvor barna er annenhver dag i barnehagen. Under hele streiken har det ikke vært tilbud for dem under 2 år.
Fra som skjer fra mandag da det er varslet opptrapping av streiken vet ikke foreldrene, men de har ikke fått beskjed om endring i Nykirken. Med opptrappingen vil alle 20 Akasia-barnehagene på Vestlandet være i streik, og det betyr 6 flere enn hittil, inkludert Domkirken barnehage i sentrum. Totalt 359 arbeidstakere er tatt ut i streik fra de fire forbundene som streiker.
Har ikke tariffavtale
Det er halvannet år siden Akasia overtok barnehagene, og ennå er ikke tariffavtale på plass. Kjernen i konflikten er hvilken pensjon de ansatte skal ha.
Nytt tilbud
Foreldrene sliter
Streik er et effektivt virkemiddel – for det rammer. De siste ukene har hverdagen vært krevende for mange barnefamilier i Bergen. Svært mange har problemer til å få kabalen til å gå opp, med å sjonglere mellom barnevakter og velvillige familiemedlemmer og positive arbeidsgivere. Det er ikke gitt at en har pensjonerte besteforeldre som kan trå til. En av dem er Vivian Skaten Nesse, som bor i Nordnesveien. Datteren går i Nykirken barnehage som har vært i streik i over 3 uker. Vivian beskriver disse ukene som et puslespill.
Begge foreldrene er i full jobb, og de har ofte måtte dele dagene, hvor en starter grytidlig og den andre jobber utover kvelden.
– Vi må være fleksible og arbeide kveld, røde dager og helg. Det har ikke blitt mange fellesmiddager på familien den siste tiden. Dersom streiken vedvarer, må vi finne andre løsninger, samt be om mer hjelp fra familie og «bonusfamilie», sier hun.
Vivian påpeker at mange er hardere rammet enn dem, spesielt der barnehagene er helt lukket.
– Hvorfor skal jeg ikke i barnehagen, lurer Lykke Elida på mange morgener.
Hun gleder seg de dagene hun skal noen timer i barnehagen, og treffe «vennene mine».
– Vi støtter de ansatte i barnehagen fullt ut, sier Vivian. Det er viktig at de ansatte får en anstendig pensjonsavtale, og ikke mister tariffbestemte rettigheter. Hun har startet Facebook-siden «Støtte til de streikende i Akasia«. Den fikk nesten 1200 «likere» på under en uke.
På tirsdag var det møte for foreldrene i barnehagen, hvor Akasia forklarte tilbudet de hadde lagt frem.
– Der var det et samlet trykk fra foreldrene på at det er Akasia som har ansvaret for å løse konflikten. Akasia fikk tilbakemelding på frustrasjon over at disse spørsmålene ikke ble avklart da Akasia overtok driften av barnehagene. De har hatt ett og et halvt år på seg å løse dette, men har valgt å la det gå så langt at det kuliminerer i en fastlåst streik. Det provoserer. Personlig reagerer jeg på retorikken Akasia benytter seg av, noe jeg har gitt dem tilbakemelding på både skriftlig og muntlig; de skrev til oss foreldre at de «beklaget på det sterkeste at fagforbundene hadde valgt å gå ut i en streik som berører mange av våre barnehagefamilier!». Det er jo ikke tilfellet, streiken er en konsekvens av en uløst konflikt mellom de to partene, mener Vivian og fortsetter:
– Akasia har også fått tilbakemelding på hvordan de behandler sine ansatte, og at måten de har håndtert denne saken på, så oppleves det som de bryter med flere av sine uttalte verdier. En kan undre seg over om Akasia er en virksomhet der profitt har blitt viktigere enn verdiene? «Medarbeiderene er Akasia sin viktigste ressurs» kan en lese på Akasia sine hjemmesider. Det er jeg hjertens enig i! De ansatte i barnehagen er fantastiske – de er hverdagshelter! Det er en svært viktig jobb de ansatte har, de tar vare på det viktigste i livene våre. Tenk på alt barne våre lærer i barnehagen, av sosialt samspill, språk, motorisk utvikling med mer, og de knytter sine første vennskap til jevnaldrende.
Vivian er opptatt av at barnehager er en kvinnedominert sektor, og kvinnene er generelt pensjonstapere.
– Det er et krevende yrke, som medfører at mange har behov for å pensjonerer seg tidlig. Dette sett i sammenheng med at kvinner har en høyere levealder, gjør at en tjenestepensjon med begrensning på 10 år, straffer kvinner i denne yrkesgruppen. Som BT har skrevet om kan det bli en langvarig konflikt, da det for begge parter er en prinsippsak hvilken pensjonsavtale en skal gå med på. Dette kan medfører at de berørte barnefamiliene kan opplevde å bli «gissel» i en overordnet prinsipiell konflikt. «Når krybben er tom, bites hestene», det at streiken har pågått over tid, og uten tegn til løsning p.t, øker de berørtes frustrasjon.
Vivians oppfordring er at det legges press på Akasia om å løse den pågående konflikten – det er de som sitter med nøkkelen som kan avsluttes streiken, sier hun.
– Jeg håper at Lykke Elida snart kan treffe vennene sine hver dag, samt at de ansattes vilkår blir ivaretatt, sier Vivian, som vil fortsette å spille puslespill med hverdagen til konflikten er løst.
Støtte fra det offentlige
Barnehageplasser finansieres av en del foreldrebetaling, og en tilskuddsdel fra kommunene, hvor størstedelen av kostnadene til barnehageplasser betalt av kommunene.
Kommunene yter også en egen sats, 13 % av lønnsutgiftene som skal dekke pensjon, såkalt pensjonspåslaget. Dette innebærer at omtrent 90 prosent av de private ordinære barnehagene får dekket sine pensjonsutgifter. Det er imidlertid noen barnehager som har så høye pensjonsutgifter at pensjonspåslaget langt fra dekker barnehagens pensjonsutgifter. Disse barnehagene kan søke til kommunen om å få dekket sine pensjonsutgifter. Dette er ment som en sikkerhetsventil for å sikre driften av disse barnehagene.
Utdanningsforbundet er av en annen oppfatning
I forhandlingene om tariffavtalen var det også andre stridsspørsmål.
– Det var også uenighet blant annet om forhold rundt sykelønn og uføreordningen, men pensjon var det viktigste. Fagforeningene krevde i utgangspunktet ikke annet enn en videreføring av de vilkårene som var gjeldende før virksomheten ble flyttet over til arbeidsgiverorganisasjonen Spekter i januar 2016. I mekling tilbød fagforeningene likevel en kompromissløsning på pensjon, en såkalt hybridpensjon, som er en slags mellomting mellom innskudd og ytelse. Dessverre var det ingen vilje hos arbeidsgiver til å komme oss i møte.
– Hvorfor har det tatt så lang tid å jobbe med tariffavtale for Akasia-barnehagene?
– Etter skifte av arbeidsgiverorganisasjon, var det en helt ny tariffavtale som skulle etableres. Forhandlingene startet dessuten med et dårlig utgangspunkt når det gjelder pensjon, fordi arbeidsgiver hadde gått forbi den tariffestede forhandlingsretten på pensjon, og ensidig endret til innskuddspensjon ved overgangen til ny arbeidsgiverorganisasjon. Dette mener vi var et brudd med tariffavtalen, noe som skal avgjøres i arbeidsretten og tingretten til høsten, sier Viste og vil gjerne legge til at de ansatte har strukket seg langt ved å foreslå en hybridpensjon.
– Denne ordningen vil ivareta muligheten til en forutsigbar og livslang pensjonsordning for de ansatte, samtidig som den også er forutsigbar for arbeidsgiver. Kostnadene ved denne ordningen kommer godt innenfor det Akasia får av tilskudd fra det offentlige som er ment å brukes på pensjon. Vi mener at disse tilskuddene skal brukes på pensjon, og ikke på andre ting.
Vil ha gjennomført avslutninger
Fagforeningene har vært veldig tydelige på at det vil gis dispensasjon for å gjennomføre avslutning for de barna som skal begynne på skolen til høsten. Jeg håper arbeidsgiver benytter seg av denne muligheten, slik at de kan få kan få en god markering av slutten på livet i barnehagen, sier Odd Aril Viste i Utdanningsforbundet.
Mekling fra fredag
Facebook-siden «Støtte til de streikende i Akasia«