Mediemangfoldsutvalget svekker mangfoldet

Innlegg av advokat Leif Drillestad.

Fra NOU 2017:7 «Det norske mediemangfoldet – en styrket mediepolitikk for borgerne»:

«Et mangfold av frie og uavhengige medier med kritisk og undersøkende journalistikk og med nyhetsformidling fra ulike samfunnsområder er av avgjørende betydning for et velfungerende demokrati og for ytringsfriheten. Gjennom rapportering og kommentarer fra ulike synsvinkler kan mediene gi borgerne grunnlag for meningsdannelse og aktiv deltakelse i samfunnsliv og demokratiske prosesser.»

I dag finnes det knapt abonnements- eller løssalgsaviser som overlever uten subsidier og unntak i lovverket. Fritaket for merverdiavgift utgjør 1,7 milliarder årlig. Unntaket fra forbudet mot uadressert reklame (gir abonnementsavisene tilnærmet monopol på å fylle postkassene med innstikksreklame), dreier seg om enda større beløp.

Begge støtteordningene favoriserer de største avisene. Nylig kom landets største abonnementsaviser også med krav om unntak fra innstramming mot telefonsalg.

Av andre særordninger, dog vesentlig mindre beløp, nevnes produksjonsstøtten på 313 millioner og tilskuddet til lørdagsdistribusjon på omkring 100 millioner.

Mediemangfoldsutvalgets bidrag til «et mangfold av frie og uavhengige medier» er å øke støtten til eksisterende aviser med 600 – 700 millioner, det meste i form av fritak for arbeidsgiveravgift. Igjen får de største avisene mest.

Hva med omstilling, innovasjon og ikke minst nyetablering? Med utvalgets forslag passerer subsidiene til de etablerte avisene 4 milliarder. Utvalgets bidrag til nyetableringer og bydelsaviser uten betalende abonnenter er beskjedne 20 millioner.

Her i byen er Bergens Tidende det største subsidiesluket. Regnskapene for 2014 og 2015 viser et driftsresultat i området 10 – 20 millioner. Subsidieringen via momsfritaket utgjør 60 – 70 millioner pr år.  Legg til verdien av å fylle postkassene med innstikksreklame og resultatet ender i beste fall på 100 millioner i minus hvert av årene.

For lillebror Bergensavisen foreslår utvalget å redusere produksjonsstøtten fra 30 til 25 millioner.

Bergens Tidende har gjennom flere tiår blitt subsidiert mer enn Bergensavisen.  Utvalgets forslag, herunder fritak for arbeidsgiveravgift, øker forskjellen ytterligere.

Bydelen Nordnes nyter godt av den nettbaserte lokalavisen Nordnesrepublikken, en avis uten brukerbetaling og uten statsstøtte.

Utvalget svikter sitt mandat, konserverer det bestående og gir nyetableringer og bydelsaviser nye handikap i konkurransen om leserne.

Dagens subsidienivå lar seg heller ikke forene med begreper som «fri» og «uavhengig».

På kort sikt må det til en betydelig omfordeling av subsidiene i favør av redaksjonelt innhold hos nyetableringer og bydelsaviser uten brukerbetaling.  På lengre sikt må subsidiene til etablerte aviser falle bort. Avhengigheten av staten truer ytringsfriheten og lar seg ikke forene med et velfungerende demokrati.

I Bergen blir spørsmålet i denne omgang om innholdsmangfoldet lokalt er tjent med nye milloner til Bergens Tidende eller insentiver til et utvidet medietilbud.

Til slutt om Statens Medietilsyn.

Samlet virkning av momsfritaket fremgår av statsbudsjettet.

Pr avis er det ikke publisert materiale siden Mediestøtteutvalgets utredning fra 2010, der momssubsidiene utgjorde 57 millioner for Bergens Tidende og 20 millioner for Bergensavisen.

En henvendelse til Medietilsynet om nyere tall ble besvart negativt. Tilsynet mottar avisenes tall under løfte om konfidensialitet. Tillitvekkende.

 

Innlegget har stått på trykk i Bergensavisen 29. mars.