Nå Hoper det seg opp

Knallkritikker til humordronningen.

Vi møter Christine Hope på Klosteret kaffebar etter den første uken med det nye showet «Hope, skulder, kne og tå» er gjennomført på Ole Bull scene. Hun trenger neppe noen nærmere presentasjon, men vi kan nevne blant annet «Frittgående Hope» på TV2, «Herborg og Hope», og sist «Symesterskapet» på NRK.

BA, BT og Bergensmagasinet har trillet terningen til 5 på showet som hadde premiere i forrige uke, og noen av forestillingene er utsolgt allerede. Hovedpersonen selv er fornøyd.

– Det er dette jeg vil og dette jeg har jobbet for, så når folk i tillegg gir uttrykk for at de liker det, blir jeg bare glad. Det er på en måte eksamen. Andre kan late som ingenting om det blir dårlige resultater på eksamen. Men med meg så står det svart på hvitt i avisen. Da blir det større press når du får dårlige kritikker og desto bedre når det går bra, sier Hope.

Før et slikt show er premiereklart er det mye arbeid. I et år har ideene modnet, blitt omskrevet og jobbet med. Christine Hope har kontor på Verftet og derfra er det meste blitt gjort. Hun har levd av dette siden hun var midt i 20-årene.

– Rett før premieren er det intens jobbing og så har det vært fullt kjør frem til søndagen. Det kaller jeg bare nulldagen, da flatet jeg ut i stabilt sideleie noen dager, ler Hope, og legger til at nå skal hun få tid til å rydde vekk julepynten. Etter jul klarte den å blir ryddet inn på soverommet, men ikke inn i skapet.

Utvider spilletiden

Planen var at showet skulle spilles til 1. april. Men de gode kritikkene har gjort at opsjonen på ut april blir brukt, så nå kjøres showet til mai.

Røtter fra Nordnes

Hopes foreldre er fra Bergen og moren er vokst opp på Klosterhaugen. Fra hun var to til 18, bodde Hope på Stord, siden har det blitt litt rundt omkring på Nordnes. Det første egne huset var det lille blå i Strangehagen.

– Der bodde jeg i fem år. Jeg kjøpte det da jeg var singel og sur, og solgte da jeg var gravid og glad, smiler 45-åringen.

Da ble det hus på Klosteret med mannen Eduardo Andersen og etterhvert to jenter.

Det meste av innholdet i showet plukker Hope fra omgivelsene og det som skjer i byen. Et bestemt nummer er inspirert av Nordnes skole.

– Du vet når du sitter på foreldremøte på skolen og så skal det velges til Fau (foreldreutvalget). Og du vil absolutt ikke bli valgt! Dette er selvopplevd på Nordnes skole. Ære være dem som tar på seg disse oppgavene, og da blir vi andre så lettet.

Innimellom glemmer også Hope replikker.

– Å jada. På fredag glemte jeg hva den knøttefotball-treneren skulle si. Da ropte jeg; «Nå har jeg glemt hva jeg skal si, men det driter vel dokkar i. Jeg får gå ut og pisse litt.»
Så gikk jeg ut og tisset litt og sjekket hva jeg skulle si. Du må bare være i den karakteren du er når du gjør feil, smiler hun.

Symesterskapet

Det blir en travel vår for Christine Hope. I mai begynner tredje sesong av «Symesterskapet», og Hope blir fortsatt programleder.

– Vet du, jeg skal spille min siste forestilling med «Hope, skulder, kne og tå» om lørdagskvelden. Søndag skal eldstejenten konfirmeres og mandag morgen starter innspillingen til «Symesterskapet».

Om det blir tid innimellom liker Hope å rusle i naturen.

– Vi har et landsted på Glesvær og jeg gleder meg til vi snart skal innvie sesongen der.

Men etter forestillingen er den aller beste måten å slappe av på å være sammen med venner.

– Et par glass vin og gode venner, da slapper jeg helt av og ler og koser meg, konstaterer den garantert morsomste på Nordnes.