Kunstnersamarbeid i tekstil, lyd og lys feires på USF Verfet.
Sammen har de i mange år utforsket kobling mellom fiberoptikk og lyd. Nå feirer kunstnerne Maia Urstad og Hilde Hauan 10-årsjubileum for samarbeidet med utstillingen «Sprang» i Visningsrommet på USF Verftet.
Kvinnene traff hverandre første gang på en utstilling i Kunsthallen.
– Vi fant ganske fort ut at vi snakket godt sammen, hadde et godt samspill, forteller Maia.
Hilde hadde allerede jobbet med fiber, og ikke lenge etter fant kunstnerne ut at de ville samarbeide om prosjekter.
De hadde sin første utstilling sammen på Kaunasbiennalen i Littauen. Siden har det blitt mange fiberoptiske lydinstallasjoner. Nordnorsk Kunstmuseum, SOFT galleri i Oslo, Lydgalleriet i Bergen og Sogn og Fjordane Kunstmuseum er bare noen av stedene som har fått besøk av de erfarne kunstnerne.
Hilde Hauan er professor på Fakultet for kunst, musikk og design ved UiB. I 2018 går åremålet ut og hun har mye hun skal få gjort som kunstner på heltid. I 12 år har hun pendlet mellom hjembyen Tromsø og Bergen.
– Tenk å være så heldig at jeg får pendle mellom de to finaste byan i Norge, smiler hun på klokkeklar nordnorsk fremdeles.
– Da jeg kom til Bergen hadde familien min bodd et år i Berlin, og så reiste jeg ikke helt hjem, men hoppet av i Bergen.
Maia Urstad skulle være kjent for de fleste. Lydkunstneren har bodd hele sitt voksne liv i Bergen etter at hun som ung dame kom til Bergen fra Sørlandet for å studere. Når hun ikke er ute og reiser med kunstprosjektene da. Til Tyskland, London, Antwerpen, fra nord til sør i Norge og nå nettopp hjemkommet fra Buenos Aires, bare for å nevne noen av stedene hvor hun har hatt utstillinger.
– Begge foreldrene mine var musikere, men selv om jeg likte godt å holde på med musikk, ville jeg ikke utdanne meg til det. Det var den kjedelige veien, så det ble Kunsthøyskolen i stedet, fortalte Maia til Nordnesrepublikken for et par år siden. I starten var det tekstiltrykk som fenget, siden ble det mer lyd, og hun fant etter hvert sin kunstform i krysningen mellom lyd og visuell kunst.
– Et utrolig spennende sted å være, synes Maia.
Utstilling tilpasset rommet
Nå er det tekstil og lyd som smeltes sammen. Lyden blir til lys i syltynne fibertråder og gir et fantastisk uttrykk i et mangfoldig spekter av hvite nyanser. Som tilhører blir du satt i en smeltedigel av lyd- og lysinntrykk. En umiddelbar ro faller over deg og du vil sitte for evig og bare kjenne. Dette var journalistens førsteinntrykk på prøvevisningen som da ikke var helt ferdig.
Maia har stilt ut i Visningrommet før, Hilde har bare vært her på utstillinger.
– Jeg er kjempeglad i dette rommet, synes det har så mye bra. Når du kommer med egne verk, så har du med deg den erfaringen. Det er spennende å komme inn i et sånt rom, og så er det plutselig ditt for noen måneder. Å få lov å prege det, legge til nye klanger, sier Hilde engasjert.
– Lyden føres inn i fiberen og det er lydbølgene som gir lys. Lyden blir omgjort til energi og lyset vises. Hvordan lyden virker – hvordan ser lyden ut, er slett ikke helt logisk. Vi kan for eksempel ikke si at nå skal vi ha gult lys, det blir nødvendigvis ikke det, forklarer Maia.
De jobber med tre materialer, fiber, lyden og lyset. Og det er kun fiberen vi kan ta i.
– Lyset går sinnsykt fort. Vi klarer ikke å følge det med øyet fra det begynner til det slutter, mens lydens bevegelse kan du følge med øret. Det er veldig interessante perseptuelle ting som skjer.
Sprang
Utstillingen heter «Sprang». Det er navnet på verdens eldste og enkleste tekstile teknikk. Det er to tråder som krysser hverandre.
Hilde Hauan forklarer:
– Tenk deg du har to siv, du fester dem oppe og nede. Så tar du det ene under den andre og du har laget to kryss. Det er sprang. Kan du tenke deg da de oppdaget dette for tusenvis av år siden? Så gjentok de det, gang på gang og til slutt fikk de et teppe. Teknikken er kjent over hele verden og de fleste har sett de fargerike hengekøyene fra Guatemala, de er lagd med sprangteknikk. Den er veldig enkelt å utføre, men samtidig avansert i bruk. Også kalt veveteknikk med bare renning
Lyden som føres inn i fiberen, bygger også på teknikken sprang.
– Det er samme prinsipp som brukes når man stemmer gitar. Du halverer og halverer. Se på en grafisk fremstilling av hvordan overtonene oppfører seg når man deler en streng i to, som man gjør når man stemmer en gitar. Det ser akkurat ut som mønsteret i sprangteknikken. Dette oppstod helt tilbake på Pytagoras tid. Man deler strenger og får overtoner. Dette er en gammel teknikk, hvordan tonen da endrer seg.
Utgangspunktet for lyden man hører i Sprang kommer fra to gitarister, den ene er Ivan Reisin fra Buenos Aires på nylonstrenger. Den andre er Tom Erik Bruvik med overtoner fra el-gitar.
Slik møtes to håndverkstyper i utstillingen som åpner på fredag 3. februar. Til å åpne utstillingen kommer Gunnar Danbolt, professor ved UiB.
– Han har en helt fantastisk oversikt over alt som har med kunst å gjøre. Det er så flott å prate med ham og så åpen han er for slik som vi jobber, sier Maia og Hilde.
Til åpningen er alle velkommen!
– Veldig fint om folk kommer forbi. Og kom gjerne tilbake og bruk en stund i fullstendig ro ved utstillingen. Det vet vi virker beroligende, slå kunstnerne fast.
Nå gjenstår finpussen, før de åpner utstillingen med skrekkblandet fryd på fredag.
Utstillingen er støttet av Norsk Kulturråd, Hordaland fylkeskommune, BEK-Bergen Senter for Elektronisk Kunst, og KHiB.
Her finner du mer info om utstillingen
Les også: Ta en befriende Maia
Se også listen over hva annet som skjer på Nordnes