Del denne artikkelen
Katrin retter på en av sine bilder rett før utstillingen på Grafill i Oslo. Foto: Privat
Intervju med kunstner Katrin Berge.
Kunstner Katrin Berge bor og arbeider på Nordnes. I lyse rom, med store vinduer og en vedovn i støpejern. Torsdag 19. januar åpner hennes soloutstilling «Menneske og dyra» på galleriet Pamflett, bak Magnus Barfots kino.
I vinduskarmen står en gråsort fugl, en kaie. Den ser levende ut der den brer ut sine vinger, som om den tar sats for å lyfte. Blikket mørkt, faretruende.
– Den ble påkjørt i London, der noen tok vare på den og sendte den til taksidermologer. Det er noe som har blitt mere populært nå. Å stoppe opp dyr.
Katrin er opptatt av andre fugler. Hun forteller om en ravn hun så en gang, som gjorde fantastisk akrobatikk i lufta.
– Den seilte og så snudde den foran meg og fløy et stykke opp ned.
– Jeg er fascinert av ravn. De er så spesielle, de ser på deg. Som om de undrer.
Katrin Berge i sitt tegnestudio. Foto: Privat
Tegnekurs
– Jeg hadde tegneworkshop der jeg tok med meg utstoppede dyr som elevene skulle tegne. Det var omstendelig å gå rundt å samle de inn på forhånd. Så det er litt derfor jeg har kaien. Planen er å skaffe noen flere utstoppede fugler og kanskje smådyr for å bruke i undervisningen.
Hun liker å samle ting fra naturen, vil ha den inn i leiligheten. Liniene i naturen er som kunstverker, mener hun. Fjær, kongler og løv. Hun samler og sorterer dem i små treskuffer.
– Jeg vil ikke ha et mål når jeg går på tur, som det å nå en topp. Det er viktigere å bare gå rundt og observere, for å kjenne på stemningen, lytte, på fuglesang, på greiner som knekker. Det er medisin for sjelen.
Hun viser meg et glassbur, det er som et lite mausoleum. På et løv sitter en bille fra når hun var i Stockholm, på et annet en mal som hun fant i vinduet hos bestemor. I mitten en hodeskalle av en otter.
– Du syns kanskje det er litt creepy?
Utstilling
I desember har Katrin stilt ut sine tegninger i Oslo under navnet «Menneske og dyra«. Det var vel besøkt, og det var gøy å stille ut i en annen by, sier hun. På torsdag åpner utstillingen i Bergen, på galleriet «Pamflett». Det er hennes første separatutstilling, og der vil hun vise frem originale tegninger som hun har jobbet med siden våren 2014.
På en av tegningene ligger en gutt blant løv og fjærer som er nesten like store som ham, og med en svær bille på brystet. En kniv ved siden av hans hånd. Andre insekter, sommerfugler og en edderkopp kommer opp til ham. De undrer, sier hun.
Undringen igjen. Kanskje er det dette som gir tegningene sin stemning. Det er ikke et bilde av naturens hevn. Istedet er her noe uvisst, noe for betrakteren å fundere videre på.
– Hvordan begynte du å tegne?
– Da jeg fylte 16 fikk jeg en flott trekoffert av mine foreldre. Den inneholdt papir og tegne- og maleutstyr. Jeg var ikke så interessert i penslene og det, men begynte direkte å jobbe med blyantene.
– På den tiden tegnet jeg av fotografier. På rommet hadde jeg en poster med Leonardo DiCaprio. Da var jeg vel 12, dette var tidligere. Jeg brukte lang tid på den. Jeg tegnet av andre fotografier, modellene i mor sine blader. Jeg ville at det skulle bli så bra som mulig. Jeg gikk på bibliotek og så i fotobøker om dyr.
– Å ha foto som referanse var viktig. Det lærte meg mye om proporsjon og skygge i tredimensjonale bilder.
«Lysninga i skogen»
Inspirert av Elsa Beskow
Hun viser meg en liten sagobok, den med appelsinen og de nysgjerrige alvene.
– Dette er jo veldig snilt selvfølgelig, det jeg gjør er litt mørkere.
Som tegningen av en høne der overdelen er levende, og der underdelen mangler sine fjærer, en sånn høne man kjøper i butikken. Innrammingen er ellipsformet, som i et eldre portrettfotografi.
– Dette er vel den tegningen der jeg er mest tydelig om menneskets forhold til dyr, og mine tanker om det.
– Men jeg er inspirert av eventyr. Som i Theodor Kittelsens bilder og hos Elsa Beskow. Jeg vil beholde det fabulerende aspektet. Det kan bli som et lite scenario. For eksempel med barn som liker å leke at de er konge. Som tar seg til rette i naturen.
Hun viser opp tegningen med gutten som står på en gren mitt blant småfugler og sikter på noe med et lekegevær.
– Jeg vil beholde det fabulerende aspektet. Man får lure på hva som har skjedd før, hva som ledde opp til dette.
– Jeg er også inspirert av gamle plansjer av flora og fauna. Jeg er veldig glad i Maria Sibylla Merian, som var en kjent tysk kunstner. Hennes tegninger er fantastiske.
– Og jeg liker Isolde de Jonge, som også bor i Bergen. Hun bruker farger, men sparsomt.
Katrin vil ikke ha så mye farger.
– Jeg har blitt så trygg med blyant. Med farger så blir det for nært det ekte. Men jeg har kjøpt fargeblyanter nå, og har lyst til å prøve. Det blir jordfarger, tror jeg. Som med løvet her, der kan det passe.
Giclé
Det blir fort varmt i studioet når det er sol, og lyset utenfra er skarpt. Katrin skjermer av med en skyvedør. Hun viser meg flere tegninger, giclétrykk, forklarer hun. Originalene er pakket inn for utstillingen. Giclé er digitale kopier som blir scannet inn eller fotografert av en profesjonell fotograf i høy oppløsning. De trykkes siden med blekk som tåler tidens tann. Papiret er Hahnemühle, et selskap som har gjort papir siden 1700-tallet.
– Det er fint å kunne reprodusere med så ekstremt klare detaljer. Det blir nesten tydeligere enn i originalen.
«Forgjengelig»
Sneglen
Hun er ikke så glad i å bli tatt bilde av, men sneglehuset får jeg gjerne fotografere.
– Skal jeg vekke den?
Hun kjøpte spinat på Reindyrka, og det fulgte med en snegl. En fransk en, siden det var fransk spinat, og som hun nå har plassert i et lite glasshus. Hun sprayer den med vann der den sitter på en liten bit kokt gulrot.
– Jeg har altid vært opptatt av snegler. Som avslutning på Kunstfagskolen i Ålesund laget jeg et snegleterrarium. Etter utstillingen slapp jeg dem ut igjen.
Hun tar den ut sammen med gulrotbiten. Den begynner sakte å krype ut av sitt skjell.
Jeg spør om hva hun gir for råd til de som vil begynne å tegne.
– Elevene vil gjerne at det skal se bra ut med en gang. Jeg sier at selv om det ikke blir bra først så er det viktig å ha tålmodighet. Man kan legge bort tegningen en stund og komme tilbake senere. Fins det en interesse i bunnen for å tegne så vil de finne tilbake. Det trengs bare konsentrasjon og vilje.
– Så lærer jeg dem om utstyr, om trykkblyant, om de forskjellige blyantenes myk- og hardhet.
Hun viser meg sine blyanter med ulike betegninger. Et viskelær som ikke slører ut tegningen. Hun demonstrerer på en liten lapp.
– Sånn, nå ble det lysere.
Hun viser meg en teknikk der man legger et bakepapir under hånden når man tegner sånn at man ikke ødelegger tegningen under.
– En hemmelighet. Nei da, smiler hun, det er ikke en hemmelighet.
FAKTA
Kunstner Katrin Berge
Aktuell med ustillingen «Menneske og dyra»
Blyanttegninger
Galleriet: Pamflett, Magnus Barfots gate 25
Utstillingsåpning torsdag 19. januar kl 19-21
Utstillingen står frem til 5. februar.
Åpningstider fre-lør-søn kl 12-17
Facebook-link til utstillingen
Facebook-link til utstillingen
Bøker og kunstnere som omtales i teksten:
Solägget, av Elsa Beskow
Maria Sibylla Merian
Isolde de Jonge
Theodor Kittelsen
Kaien i Katrins vindu. Foto: Marcus Gustafsson.
Følg Nordnesrepublikken
Del denne artikkelen
Facebook
Twitter
Instagram