Ønsker seg 40 nybegynnere

Den nye sjefen er opptatt av miljø, fred og selvsagt buekorps. 

Nordnæs bataillon fikk ny sjef i fjor høst. Det ble 19-åringen Lars Brandt. Han er student ved Uib.

– Ja, jeg studerer biologi. Dette er første året på Uib og jeg trives veldig godt.

Det er marinbiolog han vil bli.

Hvorfor valgte du det?

– Marinbiolog hadde vært veldig gøy. Dette er bare en tanke jeg har nå, så får vi se litt hva tiden viser. Grunnen til at jeg vil bli marinbiolog er fordi det virker veldig interessant. Havet er noe jeg alltid har vært interessert i. Vi har ikke forsket på alt i vannet, så det er mye nytt vi kan finne ut der. Dessuten er jo havet fremtiden nå når oljen forsvinner mer og mer, mener studenten.

Lars bor i Ytre Sandviken med foreldrene. Hans to eldre brødre har flyttet ut, den ene også med fortid i bataillonen.

Selv har Lars bak seg ti år i buekorpset.

– Jeg begynte på grunn av at både min onkel og min mellomste bror gikk eller hadde gått i buekorpset. Dette er en familietradisjon som min mor og min tante startet, da de nærmest tvang min onkel til å begynne. Min mor og tante syntes Nordnæs Bataillon var helt fantastisk, så derfor fikk de min onkel til å begynne. Noe som han absolutt ikke angrer på!!

Lars har fått mye med seg og mener buekorpset gir ansvar og erfaring.

– I buekorps lærer man alt fra fra økonomi til å være redaktør i bladet Nordnæsgutten. Og det man verdsetter mest er vennskapet man får på tvers av alder. I buekorps er alle guttene fra 8-21 år, og ALLE er like viktig. Dette er noe som er helt unikt med buekorps. Hele Bataillonen drives av gutter, og kun gutter selv, fra alderen 9-21 år. Man har ulike verv som går på rundgang fra år til år, dette er alt fra økonomi, til å være listeansvarlig, til å skrive i bladet Nordnæsgutten som blir gitt ut til over 700 personer. Jeg kan si som en gamlekar sa en gang: «på skolen lærer man å lese og skrive, i Nordnæs lærer man resten». Dette syntes jeg beskriver burkorps veldig godt. Man må takle oppgaver, og får ansvar som gir deg erfaring videre i livet. Det viktigste jeg har lært til nå er å verdsette alle guttene like mye!

Fotball og vennskap

Var det diskusjon om hvem som skulle bli sjef i år?

– Ja, det var valg om hvem som skulle bli sjef. Veldig gøy at jeg ble valgt, det setter jeg stor pris på, og gleder meg veldig til sesongen.

Litt tid til overs har han tross studier og buekorpset. Av musikk går det i listepop, og taco er favorittretten. Pokemon Go spiller han ikke, men synes det er et kult spill, og husker tilbake til da han selv så det på TV.

– Jeg spiller fotball for Sandviken IL. Det har jeg gjort hele tiden mens jeg gikk i burkorpset, så det går helt fint å kombinere andre idretter med burkorps.

Hva er viktigst med buekorps?

–  Det er veldig viktig at gutter får ansvar fra tidlig alder. De lærer, får erfaring og disiplin, noe som er veldig viktig resten av livet. Vennskap er nøkkelordet for at Nordnæs Bataillon, og ikke minst buekorpsbevegelsen, klarer å overleve fremdeles.

Guttene tilbringer en del tid i Nordnæsdalen.

– Nordnæsdalen er en viktig ressurs korpset har. Der spiller vi fotball, konkurrerer mot de andre lørdagskorpsene, Nygaards og Dræggens, i lengde, høyde og 60 meter, samt noen av guttene overnatter der i helgene. Dette skaper et ekstra samhold i burkorpset, noe som er veldig viktig.

Ser frem mot 2018

2017-sesongen og milepælene der.

– I 2018 har Nordnæs Bataillon 160-årsjubileum, samt Nordnæsdalen har 100-årsjubileum. Dette året er et veldig stort år, så milepælen i 2017 er å verve så mange gutter som mulig, slik at korpset blir større og stiligere. Dette er noe vi allerede nå er godt i gang med.

Nå er det i overkant av 100 innmeldt i korpset. Og målet er større enn det.

– Målet for sesongen 2017 er at vi skal bli 120 innmeldte, og at samtlige skal komme på en marsjdag. Dette ser vi på som realistisk, og dette er noe rådet er motivert til å klare, sier sjefen optimistisk.

Vervingen er i gang på skolene.

– Vi kommer i storefri til ulike skoler, tar med en tromme sånn at gutter kan tromme litt, noen flyers og ark med informasjon, og så prøver vi å få ned så mange navn og telefonnummer som mulig. Når vi har arrangement, som for eksempel bowling, ringer vi guttene fra skoleverving, og prøver å få dem til å stille opp.
Vi prøver også å komme på nyskapende ting som gjør at buekorps kommer mer frem i lyset. Vi står også på stand på ulike kjøpesentre.

Når dere er på skolen, hva svarer du hvis jentene der spør hvorfor ikke de kan være med?

– Når jentene kommer bort og spør, sier jeg at dette korpset dessverre ikke er for jenter, men kun gutter. Jeg forteller dem også at det finnes jentebuekorps.

Det er i hovedsak om våren og sommeren korpset er aktivt, men det er aktivitet også om vinteren.

– Vi samles på pølsefest om vinteren, samt en aktivitetsdag på Frederiksberg fort. Her har vi leker og aktiviteter slik at folk samles litt igjen. Om våren har vi en dag der vi spiller bowling.

Så vi møtes en rundt 3-4 ganger utenom sesongen.

Hvorfor har ikke buekorpsene dødd ut for lenge siden?

– I buekorps er det et helt eget miljø. Vennskap, disiplin og erfaring er noe som er veldig viktig. I buekorps gjør det ingenting om du ikke er blant de beste i idrett, for det er alltid noe for alle. Nå har buekorps holdt ut i 160 år, så jeg håper virkelig at det holder i minst 160 år til. Det er helt fantastisk!!

Fred og miljø

I den store verden er det krigshandlingene rundt i verden han er opptatt av, samt alle menneskene som er på flykt.

– I Norge er jeg mest opptatt av hva vi kan gjøre for luftforurensningen og miljøproblemene.

Hvilke ønsker har du for det nye året?

– Fred i verden!
Når det gjelder buekorps håper jeg selvfølgelig at Nornæs Bataillon blir det største korpset, men også at hele buekorpsbevegelsen øker i antall, sier sjefen og vil minne alle gutter på Nordnes i alderen 8-21 år, om at nybegynnertreningen starter første onsdag i februar, klokken 1800 på Frederiksberg Fort.

Og det er vel ikke så overraskende hva den nye sjefen ønsket seg til jul.

– Som nordnæssjef ønsker jeg meg 40 nybegynnere!

LEDELSEN:

Etter endt offisers og underoffisersvalg i høst ble følgende personer valgt:

1. Kompanisjef, Ørjan Helland Johannessen

2. Kompanisjef, Kay-Magne Larsen Pedersen

Fanebærer, Erik Lønningen Mo

2. Løytnant, August Lillebøe

4. Løytnant, Gustav Udd Sundvor

Adjutant, Marcus Lønne

Tamburmajor, Mads Gunnar Nordnes Olsen

1. Faneoffiser, Lasse Trones

2. Faneoffiser, Sander Lægreid

3. Faneoffiser, Lars Petter Dahl

4. Faneoffiser, Even Binder Oppedal

5. Faneoffiser Thomas Thorsen

1. Troppsjef, Johan Keilen

3. Troppsjef, Robin Halln

2. Troppsjef, Erlend Øksnes

4. Troppsjef, Eirik Kvaal

Oppslager, Isak Haakonsen Lid

1. Halvtroppsjef, Peder Trones

3. Halvtroppsjef, August Trønnes

2. Halvtroppsjef,

4. Halvtroppsjef, Johann Kjærgård

1. Sistesoldat, Sjur Mjør

2. Sistesoldat, Christoffer Lahn-Johannesen

3. Sistesoldat, Alexander Lahn-Johannesen

4. Sistesoldat, Erik Lønne