– Kobling av lokale, nasjonale og internasjonale møtepunkt

40 år: Hordaland kunstsenter feirer bursdag.

I forbindelse med Hordaland kunstsenters 40-års jubileum, vil Nordnesrepublikken presentere en serie artikler om flere aspekter ved senteret. Hordaland kunstsenter er en kunstnerstyrt formidlingsinstitusjon for samtidskunst og holder til på Klosteret 17. Institusjonen ble etablert i 1976 som det første kunstsenteret i Norge.

Først ut er et intervju med nåværende styreleder Maia Urstad.

Hvor lenge har du vært styreleder?

– Jeg tok over som styreleder i juni 2014. Da satt jeg som personlig vara for forrige styreleder. Perioden min går ut våren 2017. Jeg er valgt til styreledervervet av Bildende Kunstneres Forening Hordaland. Kunstsenteret drives dessuten i samarbeid med Norske Kunsthåndverkere Vest-Norge. Disse to fagorganisasjonene har majoritet i kunstsenterets styre.

Hva inneholder huset på Klosteret?

– Våre hovedtilbud til publikum er et utstillingslokale (ca 100 kvm) for separat- og gruppeutstillinger, et lite visningsrom (kalt Archipelago) for prosjektbasert kunst, bokhandel og kafe. Videre driver vi kveldsarrangementer med forelesninger, samtaler, boklanseringer, og andre faglige arrangement. Kafeen drives av TASC – et kunstnerinitiativ som serverer verdens beste mat og driver også egen kunstnerisk virksomhet gjennom kafeen.

I tillegg rommer de øvre etasjene administrasjons- og møtelokaler. Fagforeningene Bildende Kunstneres Forening Hordaland og Norske Kunsthåndverkere Vest-Norge har sine kontor i huset, i tillegg til kulturaktørene Borealis, Ny Musikk og Transiteatret.

Hva er din visjon/mål for et senter som Hordaland kunstsenter?

• legge til rette for utvikling og formidling av god samtidskunst i et utforskende felt.
• fronte en kontinuerlig diskusjon og refleksjon innen samtidskunsten.

– Hordaland kunstsenter er og skal være et solid, kunstnerdrevet fagsenter og en formidlingsinstitusjon med stor kunnskap og et bredt faglig nettverk. Vi skal være en nyskapende, idealistisk og ikke-kommersiell aktør – og en kobler mellom lokale og internasjonale aktører og publikum. Vår formidling retter seg både mot et fagspesifikt og et allment publikum, og driften er forankret i fagpolitiske prinsipper og retningslinjer som viser langt tilbake i senterets historie. Styret følger formålsparagraf og strategiplan vedtatt av fagorganisasjonene og sørger for å dra best mulig nytte av den til en hver tids ansatte daglige leders kompetanse. En av grunnpilarene i organisasjonen er å sikre kunstnerisk ytringsfrihet og verne om friheten til å velge kunstnerisk uttrykk uten å måtte ta kommersielle hensyn.

Samtidig med å generere og forvalte samtidskunst av høy kvalitet, skal senteret sørge for at det sirkulerer en strøm av kunnskap, erfaring og opplevelser mellom lokale kunstnere og inviterte kunstnere utenfra, mellom senterets bidragsytere langveisfra og lokale fagpersoner, og ikke minst, mellom kunstnere, ansatte, interesserte naboer og et allment kunstpublikum.

På en inkluderende måte skal senteret gi oss som trasker gjennom gatene til daglig ny inspirasjon og faglig påfyll. Jeg ser på kunstsenteret som en kobling av lokale, nasjonale og internasjonale møtepunkt. Bergen trenger slike impulser – det er når disse impulsene får virke lokalt, at det virkelig begynner å «svinge», og nye møter, erfaringer og kontaktflater skapes og genererer gode ringvirkninger.  Et eksempel er vår daglige leder Anthea Buys fra Sør-Afrika. Hun var på HKS som gjestekurator i 2012, falt pladask for Bergen og det var gjensidig – og da stillingen var ledig som daglig leder var hun, med topp kvalifikasjoner, den som ble ansatt for nåværende åremål.

Synes du det fyller sin rolle godt?

– Så absolutt! 40-åringen er en moden og erfaren jubilant, en «fin og fyrrig førtiåring» som har vært i stand til å endre seg gjennom mange epoker og lederskap. Jeg er imponert over hvordan jubilanten har klart å holde seg nysgjerrig overfor nye uttrykk gjennom alle disse årene, vært i kant eller i forkant med det som skjer i samtidskunsten, og har gitt og stadig gir kunstnere og publikum anledning til å gå i dybden i forhold til de utstillingene som vises. Mye av min «etterutdanning» har jeg selv fra HKS – gjennom seminarer, diskusjoner og utstillinger – og ikke minst gjennom møter med andre som også besøker senteret.

Hordaland kunstsenter er del av et større nettverk av Kunstsentre i Norge. Sentrets evne til stadig utvikling – og at vi er påkoblet den samtalen / diskursen som foregår i samtidskunsten i dag – gjør at  vi også er regnet som et av de ledende kunstsentrene i Norge. Senteret er en relativt liten institusjon med høy aktivitet.

Ellers har vi samarbeid med en rekke fagrelaterte organisasjoner, som Visp, B-open og mange flere. Vi samarbeider med Kunsthøgskolen om to visninger i året av en utvalgt masterstudent, vi har en internasjonal gjestekunstordning og arbeider med kunst i offentlig rom i tillegg til en rekke mer usynlige arbeidsoppgaver som gagner fagfeltet, som for eksempel å arbeide for at kunstnere skal få flere utsmykningsoppdrag, og mye mer. Vi har en hardt arbeidende og dedikert stab som består nesten utelukkende av kunstnere. Staben holder kontinuiteten og kjenner institusjonen gjennom lengre arbeidsforhold, mens daglige ledere sitter på åremål. På denne måten får senteret nye krefter og impulser når ny leder kommer til senteret, og det er med på å bidra til at senteret hele tiden er under utvikling. Daglig leder i dag, Anthea Buys, er eksempel på en slik ressurs som med sin solide erfaring og nettverk bidrar til å styrke og utvikle senteret videre, med utgangspunkt i det tidligere ledere har bygget opp.

Og: vi klarer å nyrekruttere! Vi har en jevn økning i besøkstallet – flere og flere unge har et forhold til HKS i dag. Fint å se at vi også er aktuell for et nytt publikum, det gir håp om videre liv for senteret i de neste 40 år.

Mange ganger trenger samtidskunsten litt hjelp for å få tak i hva kunstneren har tenkt. Med staben på HKS er dette mulig – hver enkelt av de ansatte har høy kunstfaglig kompetanse og kjenner de til en hver tids utstilte arbeider og er i stand til å gi en god innføring i forhold til kunstner eller verk. Eller – en kan plukke fram en bok og snakke med resepsjonisten – som kan hjelpe om det er et tema du gjerne vil vite mer om.

Eventuelt hva mangler, og hvorfor er det blitt sånn?

– Jeg savner det lokale medias interesse for og informasjon om visuell samtidskunst generelt og for senteret spesielt. Denne omstillingen i mediebildet med fravær av folkeopplysning, kunstomtale og -kritikk gjør at allmenn-publikummet ikke får vite om eller lære om vår tids kunst. Det er en utfordring for eget informasjonsapparat å strekke til.

Vi jobber hardt for å spre kunsten vi brenner for til flere. Jeg vil oppfordre publikum til å komme innom og «ta en Thomas» (ref NRK’s program «Thomas og den vanskelige kunsten»). Publikum kan henvende seg til hvem som helst av de ansatte på HKS og vil kunne få en god innføring, forklaring eller samtale alt etter behov, om utstilling eller andre faglige spørsmål. Ingen spørsmål er feil. Bare prøv! En kan óg gå inn og bare ta en kaffe og sitte stille, lese eller plukke fram en av bøkene man finner i bokhandelen.