«Ikke vær naiv»

Politiet har sendt ut informasjon rettet mot foreldre.

Etter søndagens pressekonferanse hvor politiet informerte om den omfattende overgrepssaken avslørt i Norge, hvor 18 av mennene hører til i Hordaland, ønsker politiet å gi litt informasjon om det forebyggende aspektet når det gjelder overgrepssaker mot barn.

Vi gjengir her hele informasjonen fra Vest politidistrikt:

Varsomhet i sosiale medier

Internett og bruk av sosiale medier er i stor grad en tilrettelegger for kriminalitet, og kanskje spesielt i forhold til seksuelle overgrep mot barn. Det er lett å etablere eller komme i kontakt med nettverk der likesinnede finner hverandre på nett for å utveksle bilder, filmer, diskutere og ikke minst gir hverandre en slags aksept for egne tanker og gjerninger om overgrep mot barn. Slike nettverk kan forkomme på krypterte nettsider, men også via alminnelige chattetjenester som blant annet Skype.

Uskyldige barnebilder i beste mening
I slike nettverk utveksles ikke bare bilder der faktiske overgrep har funnet sted, men også bilder av uskyldige barnebilder hentet for eksempel fra Facebook. Du trenger faktisk ikke å være venn av en overgriper for at bildet du legger ut på din private profil skal bli delt videre til potensielle overgripere. Bilder du legger ut kan bli delt av dine venner, kommentar til bildet ditt vises på andres vegger og bildet kan dermed bli lastet ned av andre som du ikke vet om. Bildene kan bli manipulert og funnet igjen i helt andre, og mindre uskyldige sammenhenger.

Ikke vær naiv
Som brukere av sosiale medier må vi ikke være for naive og vi er nødt til å bli flinkere til å ta nødvendige forhåndsregler for å unngå misbruk, dette gjelder både bilder som barn og unge legger ut selv samt voksne som legger ut bilder av barn i badebukse på strandet. Når disse bildene settes sammen med andre bilder kan de få en helt annen betydning. Med dagens teknologi er det ingen problem å fjerne badebuksen så lenge bildene er av god kvalitet.

Sett grenser
I dag kan vi ta bilder med nesten alt og overalt, med uendelige lagringskapasitet og delingsmuligheter. Det er derfor viktig at vi vet hva vi gjør, og at vi setter grenser. Både for det vi gjør med og mot egne barn. Og det andre får lov til å gjøre.

Kripos har laget noen råd til foreldre om hva de kan gjøre for å forbygge at barn lar seg lure av groomere.

Hva kan foreldrene gjøre for å føle seg trygge på at deres barn ikke lar seg lure av groomere? Det er ingen måte å være hundre prosent trygg, men dette er noen råd som vil gjøre det vanskeligere for potensielle overgripere.

• Lær barna å være trygge på nett. Den beste måten å bekjempe grooming er at ditt barn er velinformert, og vet hva de må være på vakt mot.
• Lær barna å si ifra. Barna må vite de kan og må snakke med sine foresatte hvis de føler seg utrygge eller bekymret på grunn av noe som har skjedd på nett.
• Du må vite hvor barna er: Hvilke nettjenester bruker dine barn til å kommunisere med andre barn? Sett klare grenser for hvilke nettjenester dine barn får bruke.
• Du må vite hvem nettvennene er: Snakk med barna om hvem de har kontakt med på nettet. Få barnet til å forstå at selv om de har blitt kjent med noen online, betyr det ikke at de vet hvem det er.
• Hold personlig informasjon privat. Barn må vite at de ikke skal gi ut navn, alder, fødselsdato, adresse, telefonummer, navnet på skolen og andre opplysniner sin til andre enn personer de kjenner.
• Ikke del bilder eller video med fremmede.
• Ikke følg med fremmede. Det er viktig å få barna til å forstå at de aldri skal avtale fysiske møter med noen på nettet uten at foreldrene er informert og med på møtene. Det samme gjelder for «møter» som skjer på nettet. Gi beskjed om at det ikke er greit for barnet å bli med nettbekjentskaper over på andre nettjenester.
• Tips politiet. Ofte får seksuallovbrytere på nett holde på lenge, selv om mange har opplevd deres fremstøt. Tips på tips.kripos.no, selv om det ikke virker så alvorlig. En groomer prøver seg ikke bare på ett barn.

Kilder: Seksjon for Seksuallovbrudd, Kripos. Studie av effektene av ny informasjonsteknologi på utnyttelse og misbruk av barn, FNs program for narkotika og kriminalitet (UNODC). 

Barn og unge er sårbare på nett ved egen aktivitet
Det er spesielt tre forhold som gjør barn og unge sårbare på nett ved egen aktivitet. For det første opplever mange barn og unge at de er anonyme på nett noe som gjør det lettere å snakke om gode og vonde følelse, seksualitet, samt søker anerkjennelse og respons fra andre. Denne åpenheten på internettet, i en søkende fase i livet gjør dem sårbare for mennesker som ønsker å utnytte dem. For barn og unge sidestilles ofte den virkelige verden med den virtuelle verden og venner på nettet kan bli like gode venner som i den virkelige verden. Utfordringen er at man ikke vet hvem motparten faktisk er. Det er derfor viktig at man tenker gjennom hvor opplysningen om personen er og om opplysningene faktisk stemmer.

For det andre gjør internett det enkelt for personer som ønsker å lure og manipulere barn, å opptre med flere identiteter som gjør det lett å etablere et forhold som setter barnet i en sårbar situasjon. Det kan være vanskelig å si nei når det oppleves som flere uavhengige personer trekker i samme retning. Blokkér og avslutt kontakten med personer du er usikre på.

For det tredje finnes det mye informasjon om barn på nettet. Gjerningsmenn som forsøker å manipulere barn inn i et forhold, benytter alle kilder for å hente informasjon om barnet.

Det er summen av informasjon som ligger tilgjengelig som gjør barn sårbar, ikke bare det som måtte formidles i den enkelte samtale. Lag en e-post som ikke inneholder eget navn og tenk på hva som skrives i messenger-profilen. Legges telefonnummeret ut, er det enkelt for andre å finne opplysninger om personen og hvor vedkommende bor. Hvis du har opprettet en egen hjemmeside og lagt ut et minimum av informasjon, se hva andre venner som lenker til din side, opplyser om deg.

Politiets nettpatrulje og tips.kripos.no
Kripos ønsker gjennom tips.kripos.no og Politets nettpatrulje på Facebook  å synliggjøre politiets tilstedeværelse på nettet. For at politiet skal kunne lykkes med å gjøre nettet sikrere trenger vi henvendelser vedrørende identiteter, kallenavn og hendelser hvor barn og unge er usikre på hvem de snakker med og hvilke intensjoner vedkommende har. På bakgrunn av disse opplysningene kan vi danne oss et bilde av de som utgjør en trussel mot barn, og iverksette tiltak både på og utenfor Internett.

Åpenhet og dialog mellom voksne og barn er en viktig faktor for god og trygg internettbruk hos unge. Unge som har henvendt seg til politiet, forteller at de ikke har sagt fra til noen om ubehagelige opplevelser på internett, fordi de ikke tror de voksne vil skjønne situasjonen og vil nekte dem å bruke internett. Det er viktig at det på forhånd snakkes om hvordan vanskelige situasjoner kan oppstå, og om hvordan disse skal håndteres hvis de skulle oppstå.
Kilder: I beste mening/Datatilsynet, Kripos.
Andre viktige kilder: slettmeg.no