Hver onsdag holder de på, damene fra hele verden.
Fra Østerrike, Polen, Spania, Romania, Kina, Colombia og England.
En av initiativtakerne til «Zumba med sjøbading»-timene, Susanne Urban, har problemer med å huske hvor alle kommer fra. Det er så mange land.
– Vi jobber med å integrere nordmenn, smiler arkitekten, som kom fra Wien til Norge, den 7. 7.77.
Denne onsdagen er de åtte i storsalen på Nordnes bydelshus. Det vrikkes på rumper, det ristes på pupper, det bøyes og tøyes, armer går opp og ned, ut til siden og tilbake i elegant takt til de latinamerikanske rytmene. Føttene er vanskelig å følge med på, de tripper i rekordfart med grasiøse bevegelser over gulvet. Smilene sitter løst.
Zumba
Vi er på zumba. Helt foran står instruktøren, colombianeren Luisa Zulvaga. Hun er utdannet geolog og jobber til daglig som forsker ved Universitet i Bergen. I Norge har hun vært i fire og et halvt år. Lisens som zumbainstruktør har hun hatt i halvannet år, men har alltid danset. Zumbatimene har hun helt gratis og synes det er veldig kjekt.
Hun driver klassen med seg, det blir ikke mye tid til drikking. Musikken er suggerende. Luisa er ikke en instruktør som skriker at nå må du ta mer i!
– Musikken snakker for seg selv, og jeg gjør bevegelsene slik at det skal bli lett å følge med, forklarer Luisa.
Den andre initiativtakeren, Eyvor Gyllander, forteller at de har holdt på i 9-10 år nå.
– Det er så kjekt. Som du ser så er vi i alle aldre, fra omkring 18 til 60 år. Vi har også hatt noen menn innom, men det har vi ikke nå. Og vi har plass til noen flere, oppfordrer hun.
Bading etterpå – uansett vær
Timen er ferdig. Svetten pipler. Smilene og praten sitter løst. Men noen har det litt travelt.
– De som skal bade må skynde seg litt, slik at de ikke blir kalde, sier Susanne.
Hun er en av dem som nesten alltid bader. Vanligvis er de 4-5 som hopper i sjøen, men denne onsdagen er de to. Det er Susanne og Luisa. Det bades hele året, sommer som vinter. Denne dagen er været surt, men uten nedbør. Vi skriver februar. Badingen foregår på Nøstet i Sydnes sjøbad om vinteren og på Verftet om sommeren. Susanne påstår at det nesten aldri regner i 1830-tiden om onsdagene.
– Det er så mørkt på Verftet nå, så derfor er vi her. Og det er jo så fint laget til med denne badeplassen.
Damene hiver av seg klærne og så bærer det rett uti. Ut den ene stigen, svømme bort til den andre, og så opp igjen. Det går så fort at journalisten har litt problemer med å få tatt bilder. Og be dem gå uti igjen, er uaktuelt. Termometeret viser 2,5 grader i sjøen!
Så er det på med klærne. «Kosebukser» er innkjøpt for formålet og varmen kommer fort. Etter omtrent ett minutt kommer det fra Luisa.
– Nå er det varmt igjen. Badingen er som massasje for hele kroppen. Kjempegodt, og vi er jo nesten aldri syke, smiler hun.
Gjengen har holdt på lenge og de samme kommer igjen og igjen.
– Vi har det så gøy sammen. Det er godt å svette litt, legger Susanne til.
– Vi gir oss aldri!