Mangler det ikke noe her?

Her har det nesten alltid vært bakeri. 

I inngangen til Lille Markeveien, finner vi et staselig hus på høyre hånd. Det er Lille Markeveien 1. Gården blir kalt Bakergården og eiers i dag av Bakergården AS.

Navnet stammer fra at gården omtrent alltid har inneholdt et bakeri, sist med Jørgensen Bakeri & Conditori som var her frem til 1969, da flyttet de til Åsane. Bakermester Jørgensen bodde selv i husets tredje etasje.

Lang bakerihistorie

Men bakerihistorien i huset går tilbake til 1738. Da ble Muralmenningens bakeri grunnlagt av Hermann Geverts. I 1786 ble eiendommen overtatt av Peder Brynildsen og han drev bakeriet til sin død i 1819. Sammen med Cecilia Catrine Martens fikk de åtte barn og deres eldste sønn, Martens Brynildsen overtok bedriften, men solgte den til Berent Nilsen i 1851. 10 år senere ble Ditlef Christian Martens eier av gården. Han spesialisterte seg på skipsbrødbaking og etter noen år hadde han byens største omsetning på dette produktet. I 1881 kjøpte Jan Svane Bredal bedriften og litt lenger nede ser du et bilde fra den tiden.

Du tror kanskje huset er av mur, det ser vitterlig ut som et murhus. Men huset med en grunnflate på 350 kvadratmeter er et trehus som er murforblendet. Noe som kunne bli gjort med husene både av estetiske og brannhemmende årsaker.

Men ser du ekstra nøye på huset, så mangler det noe! Hvor er det blitt av et par av vinduene? Er de murt igjen?

Nei, vindu nummer to fra Lille Markeveien-siden i begge etasjene har aldri vært vinduer. Det var slik at beskatning ble gjort på bakgrunn av antall vinduer. Derfor kan vi se flere steder i byen det er malte vinduer der hvor det naturlig kunne vært et fysisk vindu. Ved å holde antall vinduer nede, ble også skatten lavere.

Kreative skattemyndigheter

Også i andre land var skattemyndighetene kreative. I England måtte man fra 1660 betale skatt etter antall ildsteder i sin bolig. Siden denne ordningen medførte at ligningsfunksjonærer måtte gå inn i folks hus for å kontrollere, var dette en lite praktisk ordning. Den ble derfor i 1698 erstattet av en skatt som ble ilagt etter antall vinduer i boligen. Denne skatten kunne naturlig nok beregnes fra utsiden. Aviser ble beskattet etter antall sider, i Nederland ble hus beskattet etter størrelsen på fasaden, osv. Et poeng som de skatteglade som oftest overser, er de forandringer i folks oppførsel nye skatteregler alltid får: En skatt ilagt etter antall vinduer, fører til at nye hus bygges med færre vinduer. At aviser ble beskattet etter antall sider førte til at avisene ble laget med større sider, en tradisjon som fortsetter den dag i dag. Og hvis man har undret seg over hvorfor hus i Nederland er så smale, vet man nå årsaken: de ble beskattet etter størrelsen på fasaden.

Kilder: Aera.no  Fotomuseum.bergen360.no Boken: Byens Beste Bakst