Filmprosjekter og å elske mer

Nordnesrepublikken har i forbindelse med overgangen til nytt år intervjuet en del kjente personer som innehar verv eller posisjoner i Nordnes-miljøet. Først ut er Anne Helene Søyseth (58). Hun bor i Strangehagen 8 og er kjent gjennom teater og film- og TV-produksjoner og er en aktiv dame på Nordnes. Mange husker nok Klosterspillet hun stod bak for en god del år siden. Nå sitter hun i styret i velforeningen for Nøstet, Verftet og Klosteret. Her følger nyttårsintervjuet med henne.

Yrke/engasjert i/brenner for:

Dramatiker/filmforfatter/regissør – som jeg brenner for. Jeg jobber med film og tv for tiden, men har holdt på med teater i 40 år før det. I tillegg kan jeg nevne vesentlige ting som gode forhold til mennesker, familie, venner og naboer, fine planter i hagen, somre med blå himmel.

Hvilken enkeltepisode husker du best fra 2015? 

Jo, det var vel et par ting: Min datter og jeg dro til min franske gud-datters bryllup i Casablanca. Det var et fesjå uten like, det gjorde meg nok litt bekymret, men vi lo mye og hadde en fin tid sammen.

Hvis jeg kan nevne en ting til, så fikk jeg en helt panegyrisk tilbakemelding fra Norsk filminstitutt på tv-serien min om den kvinnelige synske presten i Nykirken.

Hvem fortjener ekstra ros for innsatsen i 2015?

Jeg synes damene på Klosteret har gjort en fabelaktig innsats for å lukke parkeringen og trafikken og åpne plassen – som den en gang var – for hyggeligere aktiviteter.

I verden: Klima – flyktninger, vesentlige ting, men det blir litt abstrakt når du ikke har det tett innpå deg. Meg. Beklager å være så politisk ukorrekt, men det er slik jeg ser det. Jeg har tro på mikrokosmos i makrokosmos – jeg tror for eksempel at min årelange omsorg for felles rosebusker her i nabolaget hjelper klimaet og flyktningene – mer enn 10 kroner i en tiggers kaffekopp, eller i en bøsse.

I Bergen: Se over. Alt henger egentlig sammen, gjør det ikke? Mer konkret  synes jeg vel at utbygnings-planene her på Dikkedokken står veldig sentralt. Ikke bare fordi jeg risikerer å bli tatt fra solen på verandaen og inn i stuen – begge deler en VESENTLIG grunn for at jeg bor her – men det er noe med det ÅPNE – både sett fra sjøsiden og fra min lille bolig.

På Nordnes: Så da bare fortsetter jeg her, for alt henger jo sammen. Jeg flyttet hit i 1976 – på et tidspunkt hvor dette strøket forfalt og alt man ønsket seg var en to-roms i Fyllingsdalen med husmorvinduer. Vi var unge og energiske, og etter noen år snudde alt. Både gamle og unge sammen nå og da – vi har – og har hatt et fantastisk nabolag – vi har hjulpet hverandre – vært med hverandre – snakket om været med hverandre – dag ut og dag inn og det har gjort en forskjell – ikke bare i våre liv, men også i en større sammenheng.

Bare for ikke å svare to ganger på alt her, så kommer jeg til å bruke MYE tid på å skrive på mine to film/tv-prosjekter. De er mine samboere. Det er de jeg går til morgen og kveld – når jeg ikke stryker sengetøy, vasker og rer opp sengen til mine Bed&Breakfast gjester nede i underetasjen. Og møter folk. På andre måter enn å servere dem frokost.