Fiskedronningen i Strandgaten

RESTAURANTGUIDEN: Ekte, naturlig og sunt. Randi Bjelland legger sin sjel i maten. Sponset innhold. 

Du har kanskje kjent fiskelukten når du passerer Strandgaten 201. For selve fasaden som viser hvor fiskekaféen «Bjellands kjøkken» holder til er verken prangende eller moderne. Du kan rett og slett risikere å gå rett forbi om du ikke er oppmerksom. Men skinnet bedrar. Når du kommer inn i det lille koselige lokalet, og ikke minst møter innehaver Randi Bjelland, er det ekte saker som møter deg. 81-åringen har drevet kaféen i nærmere 25 år i de samme lokalene som ser nesten maken ut som for flere tiår siden. Du kan ta plass på ett av de fem bordene og bli servert ekte hjemmelaget mat, alt laget fullstendig fra bunnen av.

FAKTA:
Navn:	Bjellands Kjøkken
Adresse:	Strandgaten 201
Åpningstider:	Mandag-fredag klokken 1000-1800
Telefon:	55 90 02 44
Webside:	Har ikke nettside

– Her finner du ikke noe halvfabrikat eller posemat, jeg er stolt av å lage skikkelig vanlig, sunn middagsmat, alt med naturlige råvarer, forteller 81-åringen.

Randi Bjelland er en institusjon i Strandgaten. De fleste i nabolaget og etterhvert resten av Bergen kjenner til henne. Og så japanerne da.

– De kommer hit med utskrift fra en webside og spør om dette er Bjellands kjøkken. For her har de lest at de får skikkelig fiskemat.

Den frittalende damen mener mye og er ikke redd for å stå for egne meninger. Er du gjest og pratesyk, står det ikke på Randi. Mange gode samtaler finner sted mellom de lyseblå veggene.

Lofotværing

Randi kom til Bergen fra Stamsund i Lofoten i 1951 for å lære hotellfaget. Foreldrene ville absolutt ikke at hun skulle dra.

– Jeg bare stakk. Og fikk jobb på Hotell Victoria, hvor jeg bodde på ett rom med to andre jenter. Der hadde vi en skuff hver i en kommode, minnes hun, men mener de var like lykkelig likevel.

Siden ble det Toms hotell, som oldfrue og hovmester. Med mannen Olav, som gikk bort for 15 år siden, fikk hun to gutter, og etterhvert fem barnebarn og fem oldebarn.

– Men hotellivet er hardt, og vanskelig å kombinere med et skikkelig familieliv. Yngstemann var 12 år før jeg fikk feire nyttårsaften sammen med ham. Så da dette lokalet ble ledig, sa jeg til min mann hva jeg ønsket meg, og han svarte; bare sett i gang.

Dermed var «Bjellands kjøkken» født. I begynnelsen beholdt hun jobben på hotellet, og hadde hjelp på dagen i kaféen, men da middagene skulle lages, stod hun selv bak grytene. Etterhvert ble det fulltidsjobb og har vært det siden, selv om den aktive damen kunne vært pensjonist for mer enn ti år siden.

Det er fiskeretter som er bærebjelken i kaféen. Fersk torsk importeres fra Lofoten og lagres på skikkelig vis før servering.

– Har du sett hvordan fisken ligger i fiskediskene i forretningene? Folk puster på dem hele dagen. Ikke bra i det hele tatt, mener Randi.

Naturlig mat

Du får ikke servert sterkt krydret mat hos henne. Det brukes minimalt med krydder, også salt og pepper.

– Det er av respekt for kundene. Vi setter frem krydder på bordene så kan kundene selv bestemme hvor mye de vil ha.

Selv om fiskeretter er Randis spesialitet, får du mange slags gode, norske middags- og lunsjretter i den unike kaféen.

Vi nevner noen av rettene; rundstykker, baguetter, vafler, fleskepannekaker, karbonadesmørbrød, snitsel og kjøttkaker. Torsdag er det raspeballer og fredag kan du få betasuppe. Alt til hyggelige priser. Og til maten kan du få øl eller vin. Om vinteren er det lofotskreien som gjelder.

– Da kommer det mange som vil ha denne delikatessen, det blir travelt, smiler Randi, som absolutt ikke ser ut til å ta det så tungt.

Mat er medisin

– For ikke så lenge siden knakk jeg lårhalsen. På sykehuset var de veldig overrasket fordi såret grodde så raskt. Det er nok fordi jeg spiser så sunt og prøver å holde meg unna e-stoffer, mener 81-åringen.

Det blir lange dager for Randi, ofte 10-11 timers dag.

– Alt må gjøres skikkelig, og det tar sin tid. Men jeg elsker å holde meg i bevegelse. Har ofte sagt at jeg kan gå til månen om det blir nødvendig, smiler innehaveren.

Tid til så mye annet blir det ikke på Randi. Hun har kort vei til jobben, da leiligheten hun eier ligger i nabohuset. Men hun har en kjæreste.

– Vi koser oss i helgene, da har jeg litt tid, avslutter den spreke kaféeieren, som ikke kan si noe om når hun eventuelt har tenkt å gi seg med kaféen. Hun tar en vinter om gangen.

– Jeg tenker på alle de fine gjestene, mange av dem er stamkunder. Å slutte vil bli veldig vanskelig.

Denne artikkelen er en omtale i «Restaurantguiden på Nordnes» og har sponset innhold.