Altona Vinbar og Kjøkken har Bergens høyeste vinutmerkelse.
Besøker du Altona i den ærverdige, gamle hanseatiske kjelleren fra 1500-tallet i C. Sundtsgate, treffer du mest sannsynlig en ung mann bak bardisken. Men ung betyr ikke uerfaren. Simon Valland var bare 22 år da han ble utdannet sommelier, da var han den yngste med den utdannelsen i Norge.
Sine tidlige barneår hadde han i Bergen, men så flyttet han med familien til Norheimsund. Det bar tilbake til familiens røtter i Hardanger hvor faren er fra Øystese og moren fra Vikøy. Men så dro studiene ham til Bergen igjen og han begynte på historie på Uib. I Øystese hadde han lenge jobbet på Hardanger Fjordhotell i helger og ferier som servitør. Der jobbet han sammen med Sindre, som nå hadde fått ny jobb som kurs- og konferansevert på Augustin hotell i Bergen.
– En dag ikke lenge etter at jeg kom til Bergen, ringte Sindre og ville ha meg til å jobbe på Augustin. Men jeg var ikke interessert. Fremdeles jobbet jeg på Hardanger Fjordhotell i helgene og når det passet med studiene. Noen dager senere ringte han igjen med beskjeden; Du begynner på lørdag. Kom i svart bukse og hvit skjorte, smiler Simon.
Og slik begynte han på Augustin. Først med litt «diverse», som banketter og konferanser. Og ellers det som måtte trenges på et hotell.
– Jeg har hentet barnesenger, ryddet skitne kaffekopper, lagt på dynetrekk og fikset TVer på rommene. På et såpass lite hotell, hjelper vi hverandre og bistår når noen er opptatt. Vi har et godt arbeidsmiljø. Dette var i 2011. Sommeren etter ble det litt vakum i Altona, og da ble jeg hevet inn der, siden jeg visste forskjell på et par typer druer. Jeg fikk en super mentor i daværende vinsjef Fredrik Wold. Han kunne absolutt alt og jeg ble veldig imponert, og interessen for vin ble vekket.
TRODDE HAN KUNNE LITT
Simon har alltid vært fascinert av folk som kan noe veldig godt. Folk som er gode i jobben sin, og tenkte at kanskje vin kan bli hans ting.
– Det var slik jeg begynte å spille gitar også. Jeg hadde en kompis som var så flink, og ble jeg så imponert, så det ville jeg også prøve.
Simon trodde han kunne litt om vin før han begynte på Altona.
– Jeg oppdaget veldig fort at jeg egentlig ikke kunne noen ting. Jeg begynte å lese om vin, og det ble til at jeg aldri søkte andre året på historiestudiet.
Den unge mannen fra Hardanger ble ansatt og i januar 2013 startet han på sommelierutdannelse. En dag i uken pendlet han i ett år til Oslo og NSU (Norsk Sommelier Utdannelse).
– Hva er en sommelier?
– Det er en utdannelse som gir generell kunnskap om alle drikkevarer, med hovedvekten på vin. Men vi hadde kurs i ølbrygging, hvilke druer man kan bruke i konjakk, hvordan man destillerer whisky, de forskjellige kaffeplatene, forskjell på grønn og svart te, for å nevne noe. Det sies at man skal kunne reise seg å holde et fem minutters foredrag om hva som helst innenfor drikkevarer man får spørsmål om, forklarer sommelieren på Altona.
VINKJELLER
Vinkjelleren på Altona er godt kjent blant vinkjennere, og den dyreste flasken du kan kjøpe der er en rød Burgund fra vingården Romanee Conti. Den koster 55 000 kroner for en flaske! I fjor ble det solgt en slik flaske, riktignok en annen årgang, som var billigere. Den kostet «bare» 34 000 kroner.
Totalt har de cirka 6000 flasker fordelt på omtrent 1300 forskjellige viner.
– Vi er veldig stolte av at vi er de eneste i Bergen som er i Wine Spectator, det mest leste vinbladet i verden. Vi søker hvert år. Da må vi levere meny, hele vinkartet og skrive innlegg om stedet og generell informasjon. Og så bedømmes vi utfra en helhet. I 2008 fikk vi ett glass, og siden 2009 og hvert år har vi fått to glass. Det er liksom vinbarers Michelinguide.
I selve Altona vinbar er rommene beholdt så originalt som mulig. Huset brant ned i 1994. I 1998 kjøpte Kjetil Smørås det og alt i kjelleren ble restaurert før huset ble bygget opp igjen. Du kan se det originale, mange hundreår gamle gulvet og andre originaldeler rundt i de koselige avlukkene, hvor et av rommene blir kalt kapellet. Her har det vært giftemål og bryllupsmiddager.
CHAMPAGNE
Selv om Simon alltid omgås vin på jobben, blir det ikke så mye drikking.
– Vin er en dyr hobby, så normalt kjøper jeg flasker som koster 120-150 kroner flasken. Skal jeg strekke med veldig langt til spesielle anledninger, kan det bli opp mot tusenlappen. Men etter det begynner jeg å tenke på hva jeg ellers kunne fått for pengene. Jeg er veldig glad i å reise og vin til et par tusen blir lett sammenlignet med en tur til Italia for eksempel. Men jeg er glad i pimonte. Enkle viner, det er stort sett det det går i.
Øl kan han også drikke, og liker 7 Fjell, et microbryggeri i Bergen han også har jobbet som frivillig på. I leiligheten han deler med en kamerat har en stor Ikea-ramme fått ramme inn de fineste ølbrikkene som faren tidligere samlet på. De ble overlevert da faren flyttet og samlingen måtte vekk.
– Det var jeg som måtte besøke barer og stjele ølbrikker til min far når vi var på tur, smiler Simon.
Men favorittdrikken er champagne, og da er det bare en som gjelder. Han likte egentlig ikke champagne, men det var før han ble introdusert for Billecart-Salmon.
Men i ledig tid blir det aller helst turer hjem til Hardanger til den store familien sin. Han har fire søsken, og er onkel til tre. Han besøker gjerne bestemoren på over 90 år, som han har et veldig godt forhold til.
– Jeg fulgte min lille attpåklattbror til første skoledag i høst, det var veldig fint. Jeg prøver å få med meg de store hendelsene i familien.
VINTRENDER
– I fjor var det prosecco, i år er det cava. Folk oppdager nå madeira og portvin igjen, og til madeira må det være blåmuggost. Dette tror jeg går i generasjoner. Vi må følge med på trendene så man ikke brenner inne med vin folk ikke vil ha. Om sommeren går det mest i hvitt og lettere rødviner, men det gikk overraskende lite rosévin i sommer. Nå går vi mot rødvinssesong og da trekker folk inn i hulene våre og koser seg med rødvin, forteller vinsjefen.
Følg med på Nordnesrepublikken, for snart vil Simon Valland starte en annerledes vinspalte i nettavisen.