May sitter på løveryggen og drømmer og fantaserer

Gjennom barneboken «På løveryggen med Christie» tar May oss med inn i sin eventyrverden. Kommersielt innhold.

– Øverst på Nygårdshøyden i Bergen ligger Universitetsmuseet. På plassen utenfor står en statue av stortingspresident Christie. Det var han som grunnla museet. Christie står og ser nedover gaten som er oppkalt etter ham. I hånden holder han Norges grunnlov, og ved føttene hans ligger en stor, snerrende steinløve. Løveryggen har alltid vært en populær sitteplass for barn. Derfor er den helt blankslitt. Kanskje du også har sittet der?

Slik begynner boken «På løveryggen med Christie».

I boken er det May som guider oss gjennom muséet og den nydelige Muséhagen. Hun vokser opp rett i nærheten av muséet og kjenner området svært godt. Statuen av Christie blir vennen til May og sammen gir de oss kunnskap og historie på en spennende, morsom og lettlest måte.

– Når de andre barna går hjem til middag, klatrer hun opp på løveryggen og holder seg i manken. Så jager de av sted, løven, Christie og May. Slik kan hun sitte og drømme seg bort, helt til mor roper henne inn, leser vi i boken.

I generasjoner har folk valfartet til muséet. I boken forteller May mange artige historier og her er en av dem;

«Før jeg ble født, lå jeg inni magen til min mor og sparket. Da min mor kjente fødselsveene, var hun i Hvalsalen og måtte kjøres til klinikken. Derfor sier hun at jeg kommer fra hvalene. Nei, hun bare tøyser! Min mor synes det er så morsomt å fortelle denne historien, fordi jeg nesten ble født i hvalsalen.»

Forfatteren Rosalind Johannesen har selv sittet på løveryggen mange ganger, og hun ville skrive en bok om hvordan det er å være barn i byen og hvor mye et museum kan bety. Hun har bodd nesten hele sitt liv i Nygårdshøyden-området og vet hvordan det er å bo som barn i byen.

Historien om May

Det var slik hun kom på historien om «May», som er hovedpersonen i boken. May bor like ved Muséplass og er blitt bestevenn med Christie som troner på plassen sammen med løven. Hun har bursdag samme dag som Norge på selveste 17. mai. Gjennom lettleste tekster og fine illustrasjoner får vi innsikt i muséet, Muséhagen og området rundt med et våkent og interessert barneblikk.

– Slik er det for meg ennå som voksen, jeg har alltid vært glad i dette stedet. Her kan fantasien løpe løpsk, forteller forfatteren.

Rosalind har alltid likt historie og spesielt bergenshistorie. Boken gir et lite innblikk muséets historie på en lettfattelig måte og bakerst finner du faktasider med forklaringer til teksten. For eksempel står det i boken at Minerva er den romerske gudinnen for visdom. «På bilder blir hun ofte fremstilt sammen med en ugle, og slik er også uglen blitt et symbol på visdom.»

Likheter

Boken er ingen selvbiografi, men det finnes helt klart likheter mellom May og forfatteren.

– Begge er opptatt av muséet og hva det rommer, og er fascinert av dyrene, figurene og skulpturene, forteller Rosalind.

Men det har hendt nifse ting der. Vi hører om Rakkerdammen ved siden av Rakkerhaugen hvor muséet ligger. Den er nå fylt igjen, men i gamle dager ble Synnøve Spåkone brent som heks her og Anders Lysne halshogd fordi han ikke ville bli soldat. Gjennom samtaler med Christie får May utløp for sin nysgjerrighet og hun får kloke svar.

Vi vandrer gjennom Muséhagen med forfatteren, som tidligere har arbeidet både i hagen og på muséet. Hun sprudler av entusiasme og kunnskap om de mange vakre plantene her. I boken kalles den «Verdens vakreste hage».

– Der er lommetørkletreet! Og se, der ligger det mange «lommetørkler» på bakken.

Hun plukker opp noen av bladene som har gitt treet sitt karakteristiske navn, og så går hun bort til hjertetreet. Bladene er formet som hjerter, og det lukter søtt og deilig.

– Nesten som en hel godtebutikk, mener May i boken.

Stengt

Rosalind synes det er trist at muséet er stengt. Blir det for lenge mener hun mange barn mister muligheten til denne lystbetonte måten å få kunnskap på.

– Men det er flott at det pusses opp, det trengs virkelig. Heldigvis er kulturhistorisk museum åpent,  de har noen dyr der også og mange flotte samlinger.

Spør barna

Hva som skal til for å skape gode oppvekstvilkår for barn midt i byen har Rosalind klare meninger om.

– Vi må spørre barna! Det er de som vet best hvordan de vil ha det. Hvordan ser byrommene ut fra deres ståsted? Vi må bruke dem som konsulenter og jeg er sikker på at det blir verdifulle innspill til byutvikling, sier Rosalind engasjert og skryter også av velforeningene i Bergen, de må hegnes om.

Flere bøker

Forfatteren kan ikke love om det kommer flere barnebøker om Bergen, svært gode tilbakemeldinger til tross.

– Men jeg har veldig lyst! Bergens historie er en utømmelig kilde, så kanskje … Jeg synes det er viktig at det skrives barnebøker med historieinnhold. Man bør kjenne sin lokalhistorie, sier Rosalind Johannesen mens hun lukker porten til Muséhagen og går den korte veien hjem til Dragefjellet.

Fakta

Tittel: På løveryggen med Christie
Forfatter: Rosalind Johannesen
Utgivelse: 2014
Forlag: Bodini forlag
52 sider
Passer for: Barn og voksne

Boken er også å få fatt i på de Kulturhistoriske samlinger på Universitetsmuséet og på Klosteret Kaffebar på Nordnes.