Onsdag ble anlegget på Skolten åpnet.
Det første testpunktet for landstrøm skulle vært klart allerede i vinter, men er blitt forsinket flere ganger. Onsdag var imidlertid punktet klart for test, og første båt ut ble Skandi Vega fra Dof.
– Vi vil være med og være best i verden, sier operasjonsjef Nils Olav Troland i DOF til Maritime.no.
– I tillegg er det noen gulrøtter i form av lavere Nox-avgift og redusert havneavgift.
Båten lå imidlertid ikke lenge tilkoblet anlegget, den måtte videre på jobb.
Spleiselag
Testpunktet koster omlag 7,5 millioner kroner, som betales av spleiselaget Hordaland Fylkeskommune, Enova, Bergen kommune og Havnestyret. Landstrømanlegget på Skolten er det første i verden med internasjonal standard for landstrøm. Bergen havn har imidlertid flere punkter for mindre fartøyer allerede.
Store gevinster
Med landstrøm slipper båtene å ligge med hjelpemotorene i gang når de ligger til kai. I 2014 hadde Bergen anløp av 1500 offshoreskip og 325 cruiseskip. Omlag 8-9 % av totalt utslipp i Bergen kommer fra skip. En båt forurenser i snitt like mye som 4800 biler hvert døgn. Offshoreskip står for 35 prosent av luftutslippene fra havnen, mens cruiseskip med 38 prosent. En tilkobling til landstrøm vil medføre 95 % reduksjon av dieselpartikler, svoveloksider og nitrogenoksider.
Bergen Havn har planer om 14 LVSC (lavspenningsanlegg) i alt som fordeles slik:
- 9 på Skolten i tillegg til testpunktet
- 2 på Nykirkekaien
- 1 på Tollbodkaien
- 1 på Hurtigrutekaien
I tillegg kommer et høyspenningspunkt (HVSC) for cruisetrafikken på Skolten, med klargjøring for å bygge et til.
I fjor startet Bergen havnevesen et miljøprosjektet hvor formålet er å gjøre Bergen havn til ledende i miljøforvaltning og redusere miljømessige konsekvenser av havnedriften.
Byråd for byutvikling, klima og miljø Henning Warloe har tidligere uttalt at de ser svært positivt på planene om videre elektrifisering av Bergen havn. Kommunen har deltatt i første runde som spleiselag, og har avsatt 2,5 millioner i budsjettet for 2015 for en ny runde. Hvordan utbygging ut over dette kan finansieres gjenstår å se på.
Les mer på Maritime.no og på Skipsrevyen.no
Tidligere artikkel: Hva skjer med landstrømmen