Fredriksberg festning åpnet for publikum

Nå kan du sole deg på Nordnes tak. 

18. mai åpnet festningen for allmennheten. Det har vært prøveåpning for allmennheten tidligere, men nå skal det være åpent for publikum hele sommerhalvåret, til ut september.

Det er et stort område med gressplen innlemmet i gamle murer på festningsområdet. Der oppe står også stifterhuset til Nordnæs Bataillon, et stort krutthus som Bataillonen leier, et mindre bygg og et bolighus som leies ut.

Nå kan du altså rusle opp dit og slappe av på fine sommerdager.

Soneleder for Nordnes hos Grønn etat, Jan Ove Strand sier at ikke hele området er åpent.

– På grunn av høyden ned fra festningsmurene og eventuelt mangel på sikring, har ikke publikum tilgang til annet enn deler av uteområdene innenfor murene, forklarer han.

Det står skilt som viser dette.

– Det jobbes med å få sikret dette, sier Strand, men det er etat for bygg og anlegg som står for den delen av arbeidet.

Åpningstiden blir fra klokken 0700-1900.

Det er et vaktselskap åpner og lukker og skal ha jevnlig vakthold med området.

Det er Nordnæs Bataillon som har benyttet området siden før krigen. Sjefen i korpset, Richard Knutsvik er skeptisk til en full åpning av området.

Ikke trygt

– Vi vil jo ikke åpne det helt opp. Folk tror gjerne det er av egoistiske grunner, men det er på grunn av sikkerheten. Vi er i en oppbyggingsfase. Hvis det skjer noe her oppe, så sømmer ikke det seg med det vi står for, sier han.

– Når vi er her har vi alltid tilsyn. Gjerdet kan man lett komme seg over og kantene er ikke sikre, og vi vil ikke at noe skal skje her, forklarer han, og sier de har uerstattelige rekvisitter og stifterhuset her oppe, og vi er redde for at noe skal bli ødelagt.

– Men det er mange andre festninger som holder åpent som ikke har gjerder på kanten?

– Men da er kantene faste, her er de løse. Det som er viktig for oss er at det er åpent under tilsyn. Vi har åpnet for turister før,  men da har vi vært til stede. Slik det blir nå er det ingen som er ansvarlig. Kommunen har satt opp skilt og da mener de det er godt nok. Åpner man porten bør man ha et ansvar hele tiden, og ikke bare sporadisk vakthold. Det er ikke lett å høre hva som skjer her oppe når man går nede i veien, mener Knutsvik.

Bergen kommune – Fredriksberg Festning

Historien om Fredriksberg festning

Fredriksberg festning har fått navnet sitt fra Kong Fredrik III av Danmark og Norge (Konge 1648-1670).

Den opprinnelige planen for befestningen på Nordnes ble laget i 1640, men ikke før etter «Slaget på Vågen» 12. august i 1665 ble planene tatt frem for å realiseres. Som kjent stammer kanonkulen i veggen på Domkirken fra dette slaget. Sjøslaget skapte oppslutning om en solid befestning, som kunne beskytte byen, hele dens borgerskap, og deres verdier.

Arbeidene startet i 1667, og de opprinnelige byggverkene bestod hovedsakelig av tømmervegger, men med noen natursteinsbygg, der steinene var hentet fra gamle kirkeruiner. Festningen regnes som ferdigbygget i 1706. Festningen ble i sin samtid regnet som en meget god festning, med god kontroll over sjøen fra Nøstet til Sandviken. Festningen deltok i sin virketid aldri i stridshandlinger, og forsvaret la ned festningen som forsvarsverk i 1872, men flyttet ikke helt ut før i 1919.

Under Andre Verdenskrig ble festningen okkupert av tyskerne, og de benyttet den blant annet som et ledd i luftvern-nettverket de bygget rundt byen.

Fredriksberg festning har også hatt funksjon i byens brannvern fra 1700-tallet, med god beliggenhet i forhold til brannvaktsfunksjonen. Viktigst var denne funksjonen i perioden 1905 – 1926, og det lille hvite utsiktstårnet står igjen fra denne perioden.

En annen viktig funksjon festningen har hatt er som Meteorologisk Institutts varslings- og målestasjon fra 1903 til 1985. Det bolighuset som står inne på festningen har opprinnelse fra 1700-tallet, men kan slik det står i dag, først og fremst tilskrives Meteorologisk Institutts aktivitet. Det samme gjelder den markante signalmasten som står sentralt i anlegget i dag.

Krutthuset ble bygget ca. år 1700. Opprinnelig hadde det torvtak, men fikk ca. 50 år senere skiferdekket tak. Inngangen har alltid vært på siden, men murene er blitt tykkere etter at de er blitt forsterket. Det har vært flere innganger og et vindu, men disse er blitt murt igjen. Bygget har hatt forskjellig anvendelse, blant annet som stall og vognskjul. Siden 1935 har bygget vært tilholdssted for Nordnæs Bataillon. Det har pågått innvendige rehabiliteringsarbeider i bygget.  (01.01.2014)