Nina Holvik maler i historiske lokaler på Klosteret.
Hun er utdannet smykkegravør/ smykkedesigner og har svennebrev i gravørfaget fra Homstvedt gullvarefabrikk. Første tanntekniske institutt hun jobbet hos var Fosdal Dentalsstøp som i dag heter Dentalstøp. Så flyttet hun til Etne, der fikk hun stipend fra DU (Distriktenes utbyggingsfond) og startet opp sitt eget graveringsverksted. Da hun flyttet til Bergen igjen la hun ned dette verkstedet og begynte i et nytt tannteknikkerversksted Aaberg & Hellesen. Hun har også jobbet noen år på engasjement hos Den Nye Opera, og på begynnelsen av 2000-tallet tok hun en ny utdannelse og ble Grafisk Designer. Det var da kunstkarrieren tok av for alvor, og hun hadde Festspillutstilling i 2004 og 2006.
Nå maler hun og lager bilder av egne fotografier. Ved siden av arbeider Nina Holvik med kostymer for skuespillerne på DNS.
- Se flere bilder i bunnen av saken
Billedkunstner har hun egentlig vært hele livet, selv om karrieren også inneholder arbeid på tannteknisk klinikk i Etne, stedet der hun giftet seg og fikk et barn.
For halvannet år siden fikk hun klarsignal om at de gamle lokalene til Jacobsens kolonialbutikk ble ledig og hun slo til. Det ligger rett i nærheten av barndomshjemmet hennes i Strangebakken, som hun har kjøpt tilbake i voksen alder.
– Det gir meg veldig inspirasjon å sitte her og male og så kommer det folk forbi som stikker innom. Jeg liker å ha døren åpen – invitere mennesker inn, forteller Holvik og bemerker at høysesongen er våren og sommeren.
Det er mange som liker bildene hennes og hun har solgt masse.
– Veldig spennende at veldig unge mennesker også syntes bildene er kule. Bedrifter har kjøpt dem til både utsmykking og utlodning i bedriftenes kunstforeninger sier hun.
«City»
Noen av de mest populære bildene for tiden er prosjektet «City». Dette startet Nina med i 2005 og viser foto fra byen vår. Noen av disse har hun malt i tillegg og gitt en ekstra dimensjon.
– Jeg har alltid vært på sporet av byen og bylivet, så i 2005 begynte jeg på mitt prosjekt og gikk rundt og fotograferte og hadde som mål å fange bylivets sjel for så å male det på lerret. Arkitektur, mennesker, dyr og alle elementene som danner bybildet har jeg stor facsinasjon over. Ved å prøve å fortelle en historie i bildene mine har jeg måttet gå litt i dybden. Det har vært en møysommelig prosess, fra det å fange bylivet til det å finne uttrykket jeg har vært ute etter.
Hun ønsker med bildene sine å gi et uttrykk av liv. Nysgjerrighet uten nødvendigvis å få vite.
– Det er mange forskjellige mennesker i en by. Noen bor og bodde i byen. Hvem er de, hvem var de? Har de det godt, hadde de det ikke? Bildene mine skal søke og skape en undring og gi den enkelte en egen følelse. Uttrykket i både motivene og fargene skal være med på å skape dette, forteller Nina.
Familien
På vinduet mot gaten henger et bilde som er sammensatt av en ung gutt og en voksen mann. Begge er Ninas far.
– Min far døde i 2008 og jeg var veldig knyttet til ham så det var viktig for meg å male ham, sier Nina.
Fortiden holder hun på med et portrett til som er av hennes mor.
– Jeg har ikke vært så flink å male portretter, men har alltid ønsket å lære meg det. Det er en møysommelig prosess som jeg holder på å lære meg selv og som jeg syntes er veldig spennende.
Å holde til å disse lokalene er så flott. Både fordi lokalene er så utrolig flotte i seg selv og fordi jeg har masse gode minner fra barndommen. Jeg var av og til innom her og handlet med min mor og far og mine besteforeldre, som også kjente familien Jacobsen veldig godt siden de hadde vært naboer i mange år.
Jeg kan huske hvordan det så ut, man handlet over disk og den gode duften av kaffe og sjokolade var ubeskrivelig god. Jeg husker den fremdeles i dag. Min eldste søster lekte med sønnene til Jacobsen da de var små. Jeg hadde også god kontakt med Jacobsen, både ham og konen etter at jeg kjøpte huset mitt i Strangebakken og snakket ofte med den når de var ute og spaserte, minnes Nina.
Hun prøvde å få leie lokalene for noen år siden også, men da gikk det ikke. Noen av veggene er tømmer som er hentet frem igjen. Gulvet er skakt og skjevt men gammelt originalgulv. Langs ene veggen står enda kolonialbutikkens gamle butikkskjenk.
Innimellom leier hun ut lokalet til andre kunstnere som vil stille ut arbeidene sine.
Jacobsens kolonialbutikk
Strangehagen nummer 10 hadde adresse Strangehagen 2 frem til midten på 1970-tallet. Mellom år 1900 og 1914 driver Elias Berg Røgeri –Kolonial og Fedevarer her. D. Jacobsen Kolonial & Skipsprovianthandel ble startet i 1914 av D. Jacobsen.
1945 Inehaver Damar Jacobsen
1958 Dagmar M. Jacobsen innehaver, bor her med barna Aslaug (som også står i butikken), Marit, Ulrik og Åse.
1972 Firmanavn D. Jacobsen Kolonial innehaver Ulrik Jacobsen som også bor i huset.
Strangehagen 2 (i dag nummer 10) er på 79 kvadrat og var i 1948-1958 og 1968 eiet av Ulric J Jacobsen.
Fomle says
Er dette den samme butikken som i senere tid lå rett over telefonkioskene på klosteret? mener å huske at det var Jacobsen`?