Fiskedoktoren med klokkedilla

Bli kjent med den nye Akvariet-direktøren.

– Den dagen det ble kjent at Kees Ekeli kom til å trekke seg fra jobben på Akvariet, kom min kone og pekte på artikkelen i avisen og sa at der er drømmejobben din, forteller påtroppende direktør for Akvariet Geir Olav Melingen.

Og det var helt riktig, det er drømmejobben for trebarnsfaren fra Fyllingsdalen. Samme dag startet han en prosess med å oppdatere CVen sin og lese seg opp på Akvariet, spesielt hendelsene det siste halve året, slik at han visste hva han eventuelt ville gå til om han skulle nå opp.

Og det han leste skremte ham ikke. Da stillingen ble utlyst var han sannsynligvis den første som sendte søknaden. Marin utdannelse, bred og internasjonal erfaring innen fiskehelse, oppdrett og salg og markedsføring må ha gjort inntrykk, for det er ikke tvil om at dette er fiskenes mann. Allerede som 10-åring visste han hva han ville bli.

Visste hva han ville bli

– Jeg skal bli veterinær for fisk. Men da fikk jeg vite at det er det ingenting som heter. Det gjør ingenting for jeg skal bli det for det, svarte 10-åringen da.

Etter barne- og ungdomskole i Fyllingsdalen og gymnaset på Bergen Katedralskole, var han blant kameratene som søkte på Befalsskolen i Sjøforsvaret.

– Jeg var sånn passe interessert, men tenkte at det var en fin måte få unna førstegangstjenesten på med lønn, og så kunne jeg reise til Tyskland og ta veterinærutdannelsen der etterpå.  Men så var det bare jeg som kom inn, forteller Melingen.

Han begynte likevel. Så kom telefonen fra faren som forandret retningen.

– Han sa at nå hadde  UiB åpnet fiskehelsestudier. To timer etterpå hadde jeg pakket, signert ut og sluttet på befalsskolen. Og reiste til Bergen og tok cand. scient og ble veterinær for fisk. Etterpå måtte jeg inn og fullføre førstegangstjenesten, og det ble på Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller. Der var jeg ansvarlig for alle dyreforsøkene og hadde en kjempespennende førstegangstjeneste. Den dagen jeg dimitterte fikk jeg jobb som klassestyrer på Akvaskolen VK2 akvakultur i Austevoll.

Jobbet som 10-åring

Melingens far kommer fra Austevoll og etablerte oppdrettsanlegg der i 1978, da var Geir Olav ni år. Og det er der interessen for det marine ble vekket. Han jobbet på oppdrettsanlegget fra han var ti år.

– Jeg fikk fore fiskene og sånn. Fikk kjøre rundt i båt på egenhånd og fiske.

Til Austevoll reiste familien fast annenhver helg og alle ferier, og fremdeles blir det ofte turer til farens barndomshjem.

Så fulgte det mange år med mye reising. Melingen begynte som journalist i Norsk Fiskeoppdrett, det største fagtidsskriftet for akvakultur i Norge. Han skulle bygge opp igjen den faglige integriteten av dette bladet som hadde blitt litt for populistisk. Han fartet langs norskekysten og ble kjent med mange forskningsmiljøer.

Internasjonalt prosjekt

Deretter ble han koordinator for et stor prosjekt mellom UiB,  Universitetet i Gøteborg og i Maryland som gikk ut på å bruke teknologi i undervisningssammenheng. Og marine fag var modellen. Man skulle bringe sammen ressurser fra disse tre universitetene og så lage nye fag som gjorde at alle måtte samarbeide. Dette var et av de store prestisjeprosjektene til UiB tilbake i 1997-2001. Som en del av dette ble det doktorgrad innenfor fiskehelse immunologi for Melingen. Dette brakte familien til USA et år, og nærmeste nabo til laboratoriet var akvariumet i Baltimore.

– Det er et fantastisk flott akvarium og der hadde vi årskort. Eldstegutten var et år da og har besøkt akvariet der i bæremeis rimelig mange ganger, ler Melingen og påpeker at Akvariet i Bergen må se på hva vi kan lære av dyreparker rundt i verden. Hva har de lykkes med, og er det noe vi kan bringe med oss til Bergen og tilpasse våre forhold og det bergenske lynne?

Siden gikk turen til Protevs, eid av Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifes). I dag er dette endel av Unifob.

– Kåre Rommeltveit var primus motor for selskapet og dette skulle bli det bergenske marine miljøets svar på Sintef. Kåre ble lovet en bra sum av regjeringen. Men så uteble midlene, oppsummerer 46-åringen.

Dermed ble dette noe annet enn forestilt, Geir Olav hoppet av og begynte i det amerikanske legemiddelfirmaet Schering-Plough Animal Health, og etterhvert ble det jobb med salg av alt produksjonsutstyr i verden.

– Jeg var ikke mye hjemme da, det ble et par heftige år med veldig mye reising. Det blir slitsomt i lengden hvis du ønsker å være tilstede med ungene i en kritisk fase.

Nytt selskap

Fishguard ble etablert i 2012 og Melingen var med fra starten som daglig leder. Tanken bak etableringen var å profesjonalisere veterinærtilsynet for oppdrettssnæringen. Det ble oppkjøp av mange eksisterende bedrifter som har vært i markedet i 25 år og vel så det. Målet var enda flere, men det klarte de ikke.

– Det tar tid å sy dette sammen. Disse selskapene har hatt veldig forskjellige rapporteringssystemer og styringssystemer. Så har du gründerne som har vært med siden starten av selskapene, men som valgte å trekke seg ut av ulike grunner, sier Melingen fra sitt flotte kontor på toppen av Skuteviksbodene. Herfra kan han fiske om han vil eller se til Askøy eller på cruiseskipene om sommeren. Snart blir det seler og pingviner som fanger blikket når han ser ut kontorvinduet.

Regnskapet viser underskudd i 2013 og det vil 2014 også vise. Det tar noen år før man er i lønnsom drift på butikken siden det er det gjort en god del investeringer i utstyr og annet, og blant annet veterinærtjenestene er utvidet. 2014 var tøff og dels 2015 blir det også, men 2016 og fremover blir bedre. Jeg har klokketro på dette selskapet, et selskap jeg hadde sett for meg å være med veldig mye lenger, men da denne muligheten i Akvariet åpnet seg var jeg ikke i tvil, konstaterer den avtroppende daglige lederen.

– Må gjøre det på min måte

Nå vil han stille med blanke ark på jobben på onsdag. Han vil bruke den første tiden til å bli kjent med de ansatte, bruke tid på å høre deres tanker om hvordan Akvariet bør bringes videre.

– Det er slik at de som jobber med det til dagen ofte ser best hva som må til for forbedringer, sier den nye direktøren og bedyrer at hans dør alltid skal stå åpen.

– Jeg skal lytte til ideer og tanker de ansatte har, så har jeg mine tanker og ideer og styret har nok sine meninger også. Dette skal etterhvert munne ut i en plan med kortsiktige mål og en mer langsiktig plan for Akvariet.

Så flere detaljerer på hva som vil skje fremover vil han ikke komme med nå.

Tilbud til alle

– Men jeg kan si jeg er opptatt av storfamilien. Få stimulert også de større barna. Hva må til for å stimulere ungdommen? Dette tror jeg ikke vi gjør godt nok i dag. Her kan interative verktøy være noe å se nærmere på, nesten alle har jo nå en smarttelefon. Det finnes gjerne noe der ute vi kan kopiere eller lære av. Men vi må spørre dem som best kan svare. Så jeg har allerede invitert en skoleklasse til Akvariet for å se på tilbudene våre og komme med konstruktive innspill til forbedringer. Og flere vil bli spurt, forteller Melingen som er godt i gang med å tenke på den nye jobben som venter på onsdag.

Melingen bor på Sandsli med kone og tre barn, to gutter på 12 og 15 og en jente på 9 år. Konen er hjemme og tar vare på barna, det har hun gjort i mange år, men har innimellom hatt sporadiske oppdrag.

– Det henger sammen med at jeg har hatt fra 100 til 150 reisedager i året de siste 18 årene. Det har vært livssituasjonen vår og vært veldig greit å ha det sånn.

Nå er det ikke bare ny jobb på gang for Geir Olav, det blir også ny bolig. Ikke så langt fra der familien bor på Sandsli i dag, har de startet på husbygging. Grunnarbeidet er såvidt begynt, og håpet er innflytting til jul. Så det blir ikke flytting til boligen på haugen ved Akvariet «Katten», hvor den forrige direktøren Kees Ekeli har bodd.

Lønnen for direktørjobben på Akvariet er 1,2 millioner kroner i året. Dette er bare litt mer enn han hadde i Fishguard, og Melingen bedyrer at ingen av jobbskiftene han har gjort har vært økonomisk motivert.

Aldri angret

– Jeg har aldri angret på noen jobbskifter, hver gang har de brakt meg videre i min karriere og jeg har vært kjempeheldig som har fått disse mulighetene. Jeg føler jeg har veldig mye ballast til å kunne gå inn i Akvariet-jobben med den forhistorien min. Jeg har såpass stor tro på meg selv som person at jeg skal komme inn sånn som jeg er og jobbe med de ansatte på min måte, sier Melingen og gleder seg til første dag i ny jobb og å ha alle ansatte på et sted hele tiden.

Besøkstallene må opp igjen, det vet Melingen, men han håper også en hverdag med jobbstedet i Bergen gjør at det blir bedre tid til familien.

– Det høres gjerne flåsete ut, men det er faktisk å følge opp ungene som er hobbyen min, smiler trebarnsfaren.

Der går det i karate, fotballdømming, fotball, kor og håndball, så det er nok å følge opp.

– Og så liker jeg å gå. På fjellet og i skogen. To ganger i uken er jeg fast inventar på spinning klokken 0630 på Kokstad. Det er veldig kjekt, og knallhardt. I morges ga jeg alt, smiler han og ser på klokken sin.

Klokkegal

I dag har han valgt en klokke med gummireim og det er på grunn av spinningen. Når det gjelder klokker er det ingen tilfeldighet hos Melingen. Han innrømmer han er klokkegal. Mer enn 40 klokker er å finne hjemme hos ham, sirlig dandert i klokkeesker. Klokker i alle fasonger, valgt etter farger, funksjon eller design. En Samsung smartklokke er selvsagt også med i samlingen.

– Jeg skifter gjerne klokke tre ganger om dagen. Det er ikke prisen som er avgjørende, men det kan være en spesiell farge, en reim eller en spesiell funksjon som gjør at jeg kjøper en ny, smiler han, og velger dagens klokker ut fra hva han skal og hvilke klær han har på seg den dagen. Brunt belte, da blir det gjerne brun klokkereim. Blå skjorte, blå skive for eksempel. Litt etter humør, det er mitt smykke. Summen av laster er konstant, er det ikke noe der?

Det er ingen bok på nattbordet nå, men han har klar en Lee Child- bok på lesebrettet. Og så er han fan av Wilbur Smith og Jan Guillou. Og av Manchester United, og han er veldig klar over at fanklubben befinner seg på Nordnes.

 

Natteravn

I påsken blir det noen dager på Austevoll, så litt på jobb og videre til Opheim og Myrkdalen for alpinkjøring. Svigerfars hytte i Masfjorden får også besøk. På Sandsli har han vært leder for natteravnene. Det varte en stund, men det ble etter hvert vanskelig å skaffe nok folk helg etter helg.

– Men så oppdaget vi at ungdommen var jo ikke ute! Det var ingen å gå natteravn for lenger. Tidene forandrer seg, nå sitter de på rommene sine og er sosiale over nett.

På det meste hadde Geir Olav en hund, en katt og 10-12 fugler. Men fuglene ble byttet ut med Grå Jaco, en papegøye som ble kjøpt for konfirmasjonspengene. Den hadde han i 22 år, men fuglen måtte ut da datteren fikk astma.

– Nå mener de hjemme at jeg med Akvariet må få tilfredstilt ønsket om å ha dyr, ler Geir Olav.

På jobb «hele tiden»

Ellers må han innrømme at han har veldig vanskelig for å legge vekk jobben.

– Det er en ting som blir påpekt hjemme til stadighet, jeg har ofte pcen på stuebordet og er inne på jobb. Men det blir lettere å ta tak i det nå, siden jeg møter alle i det daglige, tror Melingen.

I hovedsak oppfatter han seg selv som ganske ordentlig, men på barneskolen klarte han å bli utvist fra musikk- og kristendomstimen.

– Jeg satte på en sang jeg ikke burde sette på. Artisten Jannicke med låten; Dra til helvete…

Det falt ikke i god jord. Jeg var egentlig en snill og grei gutt, men dette klarte jeg altså, ler han.

Det er hjemme med sin bedre halvdel han koser seg mest. For eksempel i sofaen med en god film.

– Det er altfor sjelden vi nyter et godt glass vin, men det gjorde vi altså da jeg takket ja til denne jobben.

Ellers er det i båt han har det kjekkest, gjerne med fiskestang og fiske etter torsk. Og sette meg ned og se en god Man U- kamp. Medlem i fanklubben har han vært siden han var 14 år. Guttene ble meldt inn når de var født. Det er obligatorisk i huset vårt. Brann også, men engasjementet er faktisk større på Man U. Og vi har selvsagt vært over og sett kamper, forteller Melingen engasjert.

Men alt som har med sykehus å gjøre skyr han som pesten. Dette stammer fra en skrekkopplevelse fra da han var 10-11 år gammel.

Hater sykehus

– Jeg takler utrolig dårlig sykehusopphold, det er det verste jeg kan utsettes for. Det er ikke blod generelt, det er menneske- og ikke dyreblod. Gi meg en sprøyte og så snakkes vi om en times tid når jeg kvikner til igjen, sier Melingen.

Det er mange likhetstrekk mellom dyrehelse og menneskehelse. Immunsystemet er veldig mye likt, så har du noen ulikheter, men mellom disse er det mye utveksling av forskningsresultater, sier mannen som gleder seg til jobb på onsdag og har en oppfordring til Nordnes-beboerne:

– Oppfordrer alle til å være flittige brukere av Akvariet. Kom gjerne bort til meg og gi gode konstruktive innspill til utvikling av Akvariet, det som er godt for Nordnes er godt for Bergen. Det er bare å ta kontakt.

 

 Les også:

• Blir ny direktør for Akvariet
• Ekeli har fått ny jobb