Ny serie: Eksplosjonen som forandret alt

Om eksplosjonsulykken på Vågen 20. april 1944.

Nordnesrepublikken vil i en serie på fire deler frem til 20. april skrive om den tragiske hendelsen under krigen som gikk så hardt utover Nordnes. Vi vil skrive om menneskene og konsekvensene. I denne første delen tar vi for oss hva som faktisk skjedde i dette som er den største enkeltstående katastrofen i Norge i nyere tid.

Torsdag 20. april 1944

Det er en vindfull morgen i Bergen. Vervarslinga på Vestlandet melder klokken 0800 om stiv kuling fra sør, overskyet vær, og 7° C. Utover dagen skal det begynne å regne  samtidig som vinden skal spakne.

De voksne, noen kvinner og mannfolkene er alt gått på jobb til de mange arbeidsplassene ved Vågen. Familiene bor tett i Madsensmuget og Madsensgang. Her bor de side om side; husmødre, fyrbøtere, matroser, agenter, løsarbeidere, butikkdamer, tømmermenn, syersker, havnearbeidere, lagerarbeidere, stuerter, kullarbeidere, skipsvaskeren, motormenn, torghandleren, bakeren, bokbinderen og andre arbeidere, de fleste med tilhørighet til det maritime miljøet.

Alle er de uvitende om hva dagen skal bringe. Det er torsdag 20. april 1944 – en dag som skal forandre Bergen, for alltid.

Hitlers bursdag

Hitlers fødselsdag skal feires og i Haakonshallen gjøres det klar til fest.

Nedenfor Rosenkrantztårnet ved Festningskaien ligger sandfartøyet Korsdøl forankret og utenpå den igjen ligger skipet hvis navn alltid vil bli forbundet med uhygge; Voorbode.
Mot alle regler har ammunisjonsskipet med sin dødelige last fått legge til kai. Lasten består av 100 tonn dynamitt, 50 kasser lunte og 180.000 fenghetter. Skipet ankom Bergen havn søndag ettermiddag klokken 1700 den 16. april.
Hun får bare seile i dagslys og må søke havn hver kveld. Bergen havn har forbud mot anløp av skip med større sprengstofflast enn 50 tonn, men uklare skipspapirer og en besetning som tier om sin last gjorde at de fikk legge til land, offisielt for utbedring av en maskinskade samt bunkring.
Den opprinnelige planen gikk ut på å anløpe den ytre havnen i Bergen for å justere kompasset og så forsette sin seilas mot den endelige havnen som var Kirkenes.

Kvelden før har kapteinen Christiaan Bot på Voorbode skrevet brev hjem med en tekst hvor det stod:

Vi er selvsagt svarteper, en full last dynamitt,  en kule gjennom skroget,  og du finner ikke en flis av verken oss eller skipet igjen.

Den hollandske kapteinen seilte båten som bar navnet som betyr «forvarsel».  Båten var hollandsk og seilte i tysk tjeneste. Kapteinens bror seilte søsterskipet med navnet Vertrauwen som betyr «forlovet».  Før båten Voorbode kom til Bergen lå den ni måneder i Langesund.

Klokken 0805 ankommer to norske mekanikere Voorbode med robåt over Vågen fra Nordnes. De skal utføre reparasjoner.
Like etter ropes det om røykutvikling og det slås alarm. Mannskapet iler i land, de norske reparatørene som ikke vet om lasten ser hastverket og stormer etter.
Et smell høres og en luke fyker til værs. Det går nå opp for alle i området og på nærliggende skip at det er fare på ferde. Det ropes og skrikes og folk løper mot Bradbenken.
Kraftig brann observeres om bord i Voorbode og tykk røyk stiger opp.
En kort stund etter åpenbarer det seg en stikkflamme som skyter til værs kanskje så høyt som 30 meter.
De fleste reagerer med å løpe for livet, mange blir dessverre stående litt for lenge og se på den voldsomme flammen som plutselig stuper og forsvinner.

Klokken slår 0839. Katastrofen inntreffer. Hele lasten går til himmels og slynger glødende stål gjennom luften og en vannsøyle står flere hundre meter til værs. Den tar med seg slam og stein og sprer sitt dødelige nedfall over byen.

Mennesker innenfor en radius av 400 – 500 meter slås umiddelbart bevisstløse, i ettertid kan de ikke minnes eksplosjonen. Knust glass har ødeleggende kraft på øyne og bar hud, og de som ble stående litt for lenge rammes. Trykkbølgen tar også med seg trehus, selv murvegger blåses inn. Etterpå kommer flodbølgen som knuser mye på sin ferd ut fra senteret og på sin retur drar den med seg mennesker, dyr og bygningsmasser. Det oppleves som ragnarok.

Bergen brenner

Så starter brannene. På begge sider av Vågen herjer ilden. Bergen brenner!
Nordnes, Bradbenken, Festningen, Skuteviken og helt ut i Sandviken sprer brannene seg fra hus til hus.

Hele kvartalet mellom Nykirkeallmenning og Toldbodallmenning står i brann. Nykirken har fått store skader, tårnkuppelen kollapser  og folk har starter å evakuere hjemmene sine.
Dette har de dessverre fått god trening i etter mange allierte bombeangrep. Mange beboere og skadde fra Nordnes rømmer mot Æolus-gården (Kalmarhuset) der det er førstehjelpsstasjon og tilfluktsrom. Dette blir også mange familiers nødbolig den første tiden før de flytter videre til familie og venner eller andre steder i byen.
De fleste eiendelene blir igjen og flammene gjør seg av med dem, noen få ting reddes ut. Langs Haugeveien, Fredriksberg og i Nordnesparken vokser stablene.
Naboer hjelper hverandre, tyske og norske mannskaper bekjemper brannene så godt det lar seg gjøre, men området nedenfor Strandgaten, mellom Nykirke- og Toldbodallmenning er gått tapt og flammene tar med seg store deler av trehusbebyggelsen ovenfor også.
Det tar nær en time før brannvesenet klarer å komme frem til Nordnes. Det som er igjen av veiene er dekket av kadaver, bygningsrester og mudder fra Vågen.

Eksplosjonen koster svært mange liv, mange tusen skadde og svært mange øyenskader,
og i Bergen er det bare en øyelege på vakt. Det må også treffes tiltak for de mange tusen husløse som skal skaffes midlertidige nødbolig, mat og tilgang til sanitæranlegg.
Ut av byen strømmer det skadde til St. Franciskus-hospitalet i Nygårdsgaten (ved siden av St. Paul kirke), Florida sykehus, Betanien, Kvinneklinikken, Storetveit reservesykehus og Haukeland sykehus.

Bydelen Nordnes er for alltid forandret, borte er mange av husene, menneskene og smauene.
Borte er også Madsensmuget og Madsensgang.

Det tragiske utfall viste i ettertid: 
– 160 drepte, hvorav 94 nordmenn, 58 tyske, 3 hollendere, 2 ukrainere, 1 russer, 1 svenske og 1 finne.
– 4800 skadde
– cirka 5000 husløse

Hjelpearbeidet

Straks eksplosjonsulykken ble kjent begynte det å strømme inn penger og hjelpesendinger fra hele landet. Disse bidragene ble kanalisert til en rekke humanitære og religiøse organisasjoner. Men de nazistiske myndighetene mente det store hjelpearbeidet burde foregå under offentlig kontroll. Derfor besluttet fylkesmann Chr. Astrup allerede 23. april å oppnevne et ansvarlig utvalg.

Utvalget ble sammensatt av to nazister og de tre ikke-nazistene Hans B. Fasmer (fabrikkeier), Bjarne Knudsen (domprost) og St. Tschudi Madsen (dr.med.). De tre sistnevnte hadde store betenkeligheter med å ta imot vervet. De takket likevel ja – på den betingelse at utvalget fikk arbeide helt fritt og uten innblanding fra myndighetenes side. Etter å ha konferert med departementet oppga fylkesmannen sin motstand og stilte utvalget helt fritt.

Dette utvalget kom resten av krigen til å fungere som et hovedutvalg både for det frivillige hjelpearbeidet etter eksplosjonsulykken 20. april – og for det hjelpearbeidet som kom i gang etter bombingen av Laksevåg og Nøstet høsten 1944. Hovedutvalget ble ledet av Hans B. Fasmer. I 1949 ga utvalget ut en bok med beretningene for både eget og andre organisasjoners arbeid.

Eksplosjonens årsak

Siden 20. april 1944 var Adolf Hitlers 55-årsdag, var det ønskelig for Gestapo å gi norske sabotører ansvaret for eksplosjonen. Tyskerne undersøkte meget omhyggelig denne teorien uten at det noen gang ble funnet beviser for dette.

De fleste mener i dag, som den gang, at eksplosjonen skyldtes selvantennelse av dynamitten i det innestengte lasterommet på «Voorbode».

Uansett årsak; eksplosjonsulykken fikk et rettslig etterspill blant de tyske myndighetene. 18.-19. mai 1944 dømte nemlig marinens Feldkriegsgericht i Bergen havnekapteinen i byen til fire måneders festningsarrest. To offiserer fra «Seetransportchef Norwegen» i Oslo fikk seks måneders festningsarrest for forsømmelse i tjenesten.

Kilder:

Knut Georg Flo – Tekst/sitater og utdrag fra http://historier.origo.no/ 

Digitalarkivet Uib – Bilder og sitater

Bildene: Kilde: Odd Strand, 20. april en dag i 1944. Eksplosjonsulykken i Bergen. 1970. Fargefotografiene er fra en spesiell og unik samling fargeslides tatt av tyskeren Franz Guthausen. Denne billedsamlingen ble først kjent flere år etter krigen, da Strand hadde startet arbeidet med boken.