Ved dåp i Nykirken får man en helt spesiell opplevelse.
I Nykirken finner du Dåpsengelen.
Midt i kirkerommet høyt foran alteret henger den. En nydelig engel med gullfargede klær og vinger. Den har en tuba i den ene hånden og en olivenfarget laubærkrans i den andre.
Før kirken kom ble erkebispegården reist her på Magnus Lagabøtes tid, på slutten av 1200-tallet. På 1500-tallet overtok Kongen erkebispegården og ga tillatelse til kirkebygging i 1618 som ble bygget på restene av erkebispegården. Kongen hadde siden reformasjonen forsøkt å selge erkebispegården, men da ingen ville kjøpe den, ble deler av tomten i 1618 gitt til borgerne i Bergen slik at de kunne bygge en kirke. Den nye kirken ble innviet 18. september 1621 av biskop Niels Paasche.
Kirken brant ned både ved bybrannene i 1623, 1660, 1756 og 1800, samt ved eksplosjonsulykken i 1944, men ble gjenoppbygget hver gang, og etter gjenreisingen til innvielsen 25. november 1801, ble Nykirken en av de flotteste og mest moderne kirker i Bergen.
Fra døpefont til dåpsengel
I 1794 ble den eldre døpefont avløst av en svevende «dåpsengel» som bar et sølv dåpsbekken. Engelen var hengt opp i en snor fra loftet og balansert av en motvekt. Den bar en tuba i den ene hånd og en laurbærkrans som dåpsbekkenet hvilte på, i den andre. Den ble laget på Holmen Verft i København
Etter fargerestaureringen i 1941−42 fikk den sine opprinnelige farger tilbake, en dyprød kjortel, kjødfarget hud og en blomsterkrans i sølv og rosa rundt pannen. Vingene var av ekte gull, likeså en tuba i venstre hånd, mens den høyre fremstrakte hånd holdt en olivenfarget laurbærkrans. Både engelen og sølvbekkenet var en gave fra Johan H. Putter og hans gjenlevende enke, Margrethe.
Denne ble ødelagt av brannen etter eksplosjonsulykken i april 1944. Men en tilsvarende engel som opprinnelig hang i Domkirken, ble overført til Nykirken. Ifølge en lapp som ble funnet under restaureringen i et hulrom hvor den ene vingen var festet til kroppen, var den «forfærdiget hos Hof og Holmens Billedhugger Friderich Christian Willerup i Kiøbenhavn den 4de juni 1797». Engelen er laget av forskjellige stykker lindetre som er limt sammen. Dens utforming tilsvarer stort sett Nykirkens opprinnelige engels, men kvalitetsmessig står den høyere. Den har tuba i høyre hånd, og laurbærkrans i venstre. Hår, vinger, kjortel og tuba er forgylt og laurbærkransen er olivengrønn, og engelen har en lengde på to meter.
Blir senket ned
Når det foretas dåp i Nykirken blir den senket ned og dåpsfatet settes i kransen og så blir barnet døpt . Etter dåpen blir engelen heist opp igjen.
Følg Nordnesrepublikken
Facebook
Twitter
Instagram
Dette er en «basun» !
Nordnes expert Mons Kvamme skriver dette : Nei det der er selvfølgelig ikke noen tuba. Men jeg har sjekket litt, og jeg ser at formuleringen tuba er brukt i en av de mest autorative beskrivelsene som finnes av kirken, i bokverket Norges kirker. Og ettersom det er den de fleste bruker som kilde, så vi en slik feil følge med som den berømmelige ‘nissen på lasset’.
Jeg har også snakket med en kamerat som har mer enn alminnelig god greie på historiske musikkinstrumenter, og ifølge ham har aldri tuba vært brukt om et slikt enkelt blåseinstrument.
Tuba? Er dette virkelig en tuba?
I all dokumentasjon jeg kan finne, så står det tuba. Men den ligner jo ikke så veldig, det har du rett i. Har noen mer informasjon, del i vei!
Det ligner mer på hornene som buekorpsene bruker.