Hva skjer med landstrømmen?

Landstrømmen som skulle komme i desember er ennå ikke på plass. Men planene er store.

Det første testpunktet med landstrøm skulle komme på Dokken, men et av fraktselskapene som var med i prosjektet trakk seg.

Formålet med landstrøm er at det er elektrisk tilkobling til skipene, slik at de bruker strøm og ikke diesel for å drive skipene når de ligger ved havn.

– Vi hadde også fått analysert utslippene enda bedre og så at 50 % av NOx-utslippene fra skip kommer ved kaiene fra Festningskaien til Bontelabo, og da var det riktigst å starte der, forteller miljørådgiver hos Bergen og Omland Havnevesen Even Husby.

Kaiene fra Tollboden til Wallendalshopen står for 11%, Torget til Bradbenken 3% mens Jekteviken står for 33% av forurensningen fra skip.

Miljøprosjekt for Bergen havn
Husby leder « Miljøprosjeket» for hele havneområde og landstrømtilkobling er en del av dette. Prosjektet startet opp sommeren 2014 og har to særaktiviteter som skal lede ut i en konkret miljøplan i april i år.  Planen vil omhandle:

• Generell miljøplan
• Landstrøm – plan for større innføring i Bergen havn
• Vurdering av differensierte havneavgifter

Miljøprosjektets formål er å gjøre Bergen havn til ledende i miljøforvaltning og redusere miljømessige konsekvenser av havnedriften.

Testpunkt på Skolten klart i mars
Det første testpunktet for landstrøm vil likevel stå klart i mars, byggingen er startet og det kommer innerst på Skoltekaien mot Vågen. På grunn av flytting av lokasjon, tar installasjonsarbeidet litt lenger tid. Testpunktet vil koste omlag 7,5 millioner kroner, som betales av spleiselaget Hordaland Fylkeskommune, Enova, Bergen kommune og Havnestyret.

Men planene er langt større. Scenarioet er hele 14 nye LVSC (lavspenningsanlegg), fordelt slik:

• 9 på Skolten i tillegg til testpunktet
• 2 på Nykirkekaien
• 1 på Tollbodkaien
• 1 på Hurtigrutekaien

I tillegg kommer et høyspenningspunkt (HVSC) for cruisetrafikken på Skolten, med klargjøring for å bygge et til. Det blir også vurdert punkter i Dokken-området.

– En del av planen er også å få hele organisasjonen til å tenke miljø og «føre-var»-prinsippet og integrere dette i alt arbeid vi gjør, forteller Husby.

Men så var det finansieringen. Hele prosjektet med alle tilkoblingspunktene er estimert til 150 millioner kroner. Jobben er startet og det blir å gå til kommuner, Fylkeskommunen, Enova, Nox-fondet og tilsvarende. Bergen og Omland Havnevesen er et sameie av 11 kommuner, og mange skal si sitt når endringer skal gjennomføre.

Fylkesordfører Tom-Christer Nilsen forteller at et av punktene i Fylkeskommunens miljøplan er å redusere utslippene fra havner, og at de bidro til med til testpunktet som kommer i mars.

– Vi har også vært med å finansiere «Clean North sea shipping (CNSS), som har som mål å redusere utslipp fra skip i Nordsjøen og havnene der. Når det gjelder så store summer som neste fase av landstrømutbyggingen, er det gjerne andre statlige fond som må ta de største kostnadene, men vi er positive til utslippsreduksjoner og vil se nærmere på planene når de foreligger, sier Nilsen.

Byråd for  byutvikling, klima og miljø Henning Warloe sier de ser svært positivt på planene om videre elektrifisering av Bergen havn. Kommunen har deltatt i første runde som spleiselag, og har avsatt 2,5 millioner i budsjettet for 2015 for en ny runde. Hvordan utbygging ut over dette kan finansieres gjenstår å se på.

Teknologiutvikling
– Det fine er at teknologien utvikler seg raskt. Det vi planlegger nå er standard utstyr, og vi er i dialog med andre store byer, slik at det blir likt utstyr alle steder. Dette gjør det langt mer interessant for rederiene å satse på ombygging av båtene til å kunne bruke landstrøm. Og det er en utvikling der også. Det er nå billigere enn først antatt å bygge båtene om til landstrøm, og vi opplever større positivitet hos flere rederier. Mange har allerede klargjorte båter for landstrøm. For cruisetilkoblingspunktet er vi i dialog med AIDA. AIDA Sol-skipet er klargjort for landstrøm og vil sannsynligvis være første skip til å benytte landstrøm i Bergen om vi får på plass planene våre, forteller Husby videre. og sier at leverandørene av ombygging merker flere forespørsler fra rederiene angående landstrømanlegg ombord.

En del av rederiene satser på såkalte LNG-skip, dette er skip som går på flytende naturgass. De forurenser langt mindre enn dieseldrevne skip. Norlines har to gassdrevne skip på gang, og vil over tid fase ut diesel. Dette vil også medføre mindre utslipp når fartøyene er i drift.

En helt klar føring for prosjektet er at det ikke skal være dyrere for skipene å benytte landstrøm enn eget drivstoff. Derfor er det en egen særaktivitet med å lage system for differansierte havneavgifter.

Nok strøm
Og det er nok strøm i Bergen til alt dette. Bak Festningen har BKK et kraftig anlegg hvor strømmen blir videreført fra.

Omlag 8-9 % av totalt utslipp i Bergen kommer fra skip.

– Det er ikke så lett å vite akkurat hvordan dette påvirker byen vår. Vi har gode metoder for å måle utslippene fra skipene, mens det er litt mer usikkert å konkret dokumentere akkurat hvor resten av utslippene kommer fra. Men forurensningen følger trafikkårene, så det er i alle fall derfra en stor del av forurensningen kommer. Det viser Helsevernetatens mange passive målere fordelt rundt i byen vår, i tillegg til hovedmålestasjonene på Danmarks plass og Rådhuset, forklarer Husby.

Det finnes landstrøm allerede
Alle fartøyene til Havforskningsinstituttet har allerede landstrøm og et anlegg ved kaien sin, og det samme gjelder alle passasjerbåtene til Bergen. En del private kaier har også anlegg for båter som er til reparasjon.

Hva gjøres allerede?
Havnevesenet får informasjon gjennom oppdaterte værvarsler slik at de kan forutse når det er fare for dårlig luftkvalitet og «forurensningslokk» i Bergen. Forrige helg var et slikt tilfelle. Da vurderer Havnevesenet hva som kan gjøres. Skip kan anmodes om å gå til annen havn, og de kan flytte skip.

– Men ingen skip kan nektes havn, vi er en offentlig havn og har mottaksplikt, sier Husby, men de prøver så godt som de kan med de virkemidler de har tilgjengelig.  Et tiltak forrige helg var at «Island Vanguard» ble forhalt fra Skolten syd til Jekteviken.

 

 

Forurensningsgevinst

– Ambisjonen vår er 50% reduksjon av NOx fra offshorefartøy i havnen innen tre år, forteller Husby. Et offshorefartøy på landstrøm reduserer NOx-utslippene med 90%, mens et gassdrevet med 60% i forhold til dielseldrifstoff. Men for å få gjennomført planen vår, står alt på finansieringen. Vi har ikke mulighet til å ta slike investeringer alene, avslutter Husby.

 

 

Her kan du sjekke luftkvaliteten i Bergen