Hva har en kunstner og en arkitekt til felles? Apichaya «Piya» Wanthiang (bildet) og Cristian Stefanescu viser vei.
Kunstneren Piya er fra Thailand og har vokst opp halve livet der og resten i Belgia. For snart fire år siden kom hun til Norge for å studere. Hun skulle tilbake, men så fikk hun kunstnerstipend og det ble et år som aspirant hos BEK, Bergen senter for elektronisk kunst i C. Sundtsgate. Siden har det blitt lærerjobb på Kunst- og designhøyskolen i Bergen og deltidsjobb på BEK. Og nå har hun del i et studiofellesskap i samme bygning.
– Jeg fikk veldig god opplæring, og så ble jeg så godt tatt vare på her i Bergen, forteller Piya, så hun ble værende.
Flere fagmiljøer sammen
Piya brenner for samarbeid og kommunikasjon, samarbeid mellom kulturer, folk og fagmiljøer, og vil bruke kunsten til å bryte ned barrierer. Det var slik samarbeidet med arkitekten Cristian Stefanescu fra BAS, Bergen Arkitekthøyskole, kom i gang.
– Vi har jobbet sammen tidligere og hadde lyst å gjøre noe mer sammen, fortsetter Piya, og dermed var ideen til videoscreeningsprosjektet, «If on a winter’s night, a room», i gang.
Resultatet ble en visning av syv forskjellige kortvideoer i perioden 10. – 17. januar av lokale og internasjonale kunstnere Piya hadde truffet på i forskjellige sammenhenger.
– Jeg synes det er en fin måte å løfte frem kommende kunstnere, vi vil gjerne støtte hverandre, forteller Piya og er svært fornøyd med hvordan prosjektet ble.
– Cristian Stefanescu er jo arkitekt og han er opptatt av at noe skal skje i gatene i Bergen, og han tenker gjerne mer på arkitektur og hvordan bylivet er. Hvordan folk bruker byrommene, og han vil aktivere gatene. Min tilnæring er samarbeid, at folk skal stoppe opp og bli nysgjerrig, oppleve noe nytt, sier Piya, og forteller at Cristian har et lokale ved Fløybanen, hvor mye folk går forbi, og dermed ble det til at videoene ble vist der gjennom vinduet, ut mot gaten. De lyste opp de kalde vinternattene og skapte en litt mystisk stemning.
If on a winter’s night, a room
– Vi var spesielt uheldige med været på åpningsdagen, det var lørdagen da Stormen «Nina» suste over Bergen. Lenge tenkte vi på å avlyse, men værmeldingen sa hele tiden at det skulle bli litt bedre utover kvelden. Det ble det ikke, men omkring 15 personer dukket opp og vaiet i vinden mens de så på videoene og prøvde å høre opplesningene som vi måtte skrike ut i stormen, forteller Piya med et smil.
Første og siste kvelden ble alle filmene vist, de andre kveldene, ble en film vist hver kveld, som rullet hele natten for alle som gikk forbi.
Kunstner Håkon Holm-Olsen var en av dem som bidro med en kortfilm til utstillingen.
– Filmen er laget for et tid tilbake, men vi synes den passet godt inn i dette konseptet, forteller Holm-Olsen, som til daglig har atelierfelleskapet BLOKK i Lille Markevei sammen med 14 andre.
Holm-Olsen tok master sammen med Piya på Kunsthøyskolen, og det var der de knyttet kontakt.
– Jeg liker godt ideen en slik «hemmelig» utstilling, hvor folk kommer tilfeldig forbi og snubler over den i gaterommet. At man får en overraskelse og ikke nødvendigvis husker detaljene, men at de opplevde noe i den gaten, sier Holm-Olsen. Filmen han har laget har navnet «Åsted» og er en animasjonsfilm av et gammel hus med en åpen vegg. Filmen skal stimulere fantasien; Hva kan ha skjedd i dette huset? I tillegg til video holder 32-åringen blant annet på med tegning og kollasj.
Her kan du se video av videoen hans under utstillingen.
Åsted/Site from Håkon Holm-Olsen on Vimeo.
Piya forteller at denne utstillingen var en test for å se om de kan finne på noe neste vinter også.
– Da tror jeg vi vil lage lengre videoer, og gjerne ha diskusjon i etterkant. Da er det kanskje best å ha et lokale inne. Vi får se hva vi finner på. Cristian og jeg har i alle fall lyst å samarbeide mer, og kanskje knytte sammen studenter fra Bergen Arkitekthøyskole og Bergen Kunsthøyskole, forteller Piya engasjert. De to skolene møtes egentlig ikke, mens i arbeidslivet møtes disse gruppene ofte.
– Siden kunstmiljøet i Bergen er såpass lite og sammensveiset, er det kanskje litt vanskelig for unge kunstnere å komme inn og slå igjennom internasjonalt. Det er også derfor jeg ville gjøre dette prosjektet, for å bringe miljøer sammen. Kanskje de blir bedre kjent med hverandre, håper Piya.
Flere kunstarter
Som kunstner gjør Piya litt av hvert. I fjor hadde hun en utstillling på USF som knyttet sammen Norge og Thailand. Hun etablerte en direktestream til landsbyen Baan Tow Hai hvor hun vokste opp, og hvor bestemoren som oppdro henne fremdeles bor. For å få dette til, måtte hun bygge et internettårn i landsbyen, for der fantes ikke internettforbindelse fra før. Det måtte mye overtalelse til, men hun fikk det til.
– Det er svært vakkert der jeg kommer fra, forteller Piya og blir drømmende i blikket. Målet med dette prosjektet var å knytte sammen to steder som er veldig langt vekke fra hverandre og også svært forskjellig fra hverandre. Overføringen var sendt i realtime. Det er seks timers tidsforskjell mellom Thailand og Norge. Jeg ville at de her skulle få se soloppgangen i Thailand, så da måtte de komme til utstillingen midt på natten. Og så satt de der og så solen stige opp med folkesanger i bakgrunnen. Det ble mye ventetid og folk snakket litt, så på streamen og var stille.
– Jeg begynte mer med video da jeg kom til BEK, før malte jeg mest. Men her får man så mange inspirasjoner gjennom mine kolleger. Derfor er det så viktig med BEK, her kan folk samarbeide, utvikle ideer og lære nye kunstarter.
Fremtiden
– Kanskje vil jeg reise til Thailand for noen måneder. Jeg har så gode forbindelser til BEK og kunsthøyskolen så det vil nok vare uansett, avslutter Piya og fortsetter å jobbe på sitt kontor i åttende etasje i BEK-bygget.
Her er kunstnerne som deltok i videoprosjektet:
If on a winter’s night, a room
Icaro Zorbar (CO)
The Eve | 3:13 (loop)
Nora Joung (NO)
Ildebrann | 3:21
Robyn Nesbitt (ZA)
A Viewing of the Moon | 4:00
Finn Adrian Jorkjen (NO)
Lovesong | 3:45
Sif Lina Ankergård (DK)
Even When | 2:30
Kay Arne Kirkebø (NO)
Line Rhythm Verse 2 | 3:00
Håkon Holm-Olsen (NO)
Åsted (Site) | 0:50