Nordnæs Bataillon sin Tamburmajor fra 1965 har lagt fra seg trommestokkene.
Noen ganger så blir man oppmerksom på hvordan tiden har gått fort, veldig fort. Da det tikket inn en melding til meg, fra en av min gamle kamerats nye venner i Stavanger om at min gamle kamerat Per Ove var gått bort i en alder av 69, kjente jeg det sprengte i tårekanalene. Per Ove som de aller fleste bare kjente gjennom hans kallenavn «Boyen» var en ekte Nordnesgutt som attpåtil hadde etternavn til stedet der han var født og skulle vokse opp, nemlig Nordnes. Han var født da familien bodde i barakken som lå oppunder Fredriksbergs murer. Der lå tre slike barakker som ble bygget for å avhjelpe den store boligmangelen som ble etter Bergensbrannen i 1916.
Siden han bodde rett under Fredriksbergs murer var det ikke rart at han en dag begynte i Republikkens stolthet Nordnæs Bataillon, han hadde jo fått korpset inn med morsmelken. For en gutt som hadde hørt korpset trommeslagere i det de hver lørdag i sesongen gikk fra Fredriksberg for å møte resten av korpset ved Depotbarakkene, ble det helt naturlig at han ble trommeslager selv da han ble gammel nok. Óg for en trommeslager han skulle bli, han ble velkjent i buekorpsmiljøene og ble en gang kåret til Bergens beste trommeslager. Året 1964 oppnådde han alle Nordnesgutters store drøm, han fikk tildelt Nordnæsordenen. Året etter i 1965 ble han Tamburmajor, man kan forstå at han da følte seg like stolt som da han fikk Ordenen.
Etter de årene ble det slutt med å marsjere med Nordnæs Bataillon, for på den tid gjorde Per Ove som svært mange andre gutter på den tiden, han dro til sjøs i utenriksfart. Da ble det ikke tid til hans omsorg for korpset, men han var svært tilknyttet til sine søsken som han var svært glad i. Etter hvert som de fikk barn, forgudet han også sine nevøer og nieser som han var svært så gavemild og raus med når han var hjemme på ferie. Da vanket det alltid gaver som han kjøpte for sine oppsparte midler i et hardt yrke på sjøen der han til slutt seilte som Bås, eller i dagens terminologi Arbeidsleder.
Vi som var kamerater med «Boyen» kjente han som en veldig god kamerat, som vi satte stor pris på. Jeg selv traff min kjære gjennom hans venninne, som jeg nå har vært sammen med i nærmere 50 år. En dag traff han en jente fra Stavanger som han giftet seg med og flytte til hennes by og sammen fikk de tre sønner. Da ble det slutt med kontakten med kameratene i Bergen, som det ofte gjør når et menneske stifter bo og flytter fra sin hjemplass. Den siste tiden var han svært syk og døde på sykehuset i Stavanger. Nå er selvsagt ikke «Boyen» en stor mann som får stor omtale slik kjendisene får, for han var «bare» en strevsom arbeidsmann som de aller fleste i dette landet er. Hos oss som kjente ham vil han alltid være der med sitt lune fine smil. Nordnæs Bataillon sin Tamburmajor fra 1965 har lagt fra seg trommestokkene.
Dag-Geir Bergsvik Knudsen