Avansert teknologi i Margaretastredet. Bli med inn.
Bergen tekniske fagskole, Bergen maritime fagskole og Bergen Helsefagskole er slått sammen til Fagskolen i Hordaland. Skolens administrasjon holder til i Haugeveien 28. Dette er en av de største offentlige fagskolen i landet med vel 1200 studenter. Noen av dem holder til i Margaretastredet 2.
Vi ble nysgjerrige på de driver på med der, da vi før sommeren oppdaget solcellepanelene på taket.
Avdelingsleder for Automatisering og Elkraft, Reidar Bøen, tar oss med på en omvisning i lokalene, og forteller om solcelleprosjektet og hva annet de driver med på denne avdelingen.
I bygget er det mange laboratorium og læringsrom over to etasjer.
– Etter at studentene har tatt fagbrev, så kommer de hit og blir fagskoleingeniører. De fleste går videre til ingeniørjobber, men de kan også gå videre og ta bachelor etterpå, forklarer Bøen.
Solceller på taket
Etter ett år på skolen presenterer de hovedprosjektet sitt. Noen av studentene er opptatt av «det grønne skifte» og jobber med produksjon og lagring av fornybar energi. Og det er det solcellepanelet på taket av huset er en del av.
Det ble montert i vinter, og inngår i et større KEM-laboratorium (Klima, energi og Miljø) som brukes av studentene ved skolen.
Solcelle lagrer strøm til bruk i laboratoriumet, og mye nå handler om å produsere og lagre fornybar energi.
– Det er en enorm utvikling på dette området. Nå snakker vi om boligfelt som er selvforsynt og produserer og lagrer sin egen strøm, el-biler som kjører ut og lader billig og så kjører hjem og lader huset. Fiskebåter som oppgraderes fra dieselelektrisk- til batterielektriskdrift. Det er en stadig utvikling på batterifronten for tiden. Dette er noe av det studentene jobber med i sine hovedoppgaver.
Bøen viser oss videre rundt. Vi kommer til rommet med en prosessimulator. Her kombineres mange fagfelt. Fysikk, kjemi, elektroteknikk, automatisering og prosess.
– Her lærer studentene om trykk og varme og de trener på å justere de forskjellige parameterne i en «miniprosess». Dette gjenspeiler hverdagen til en ferdig utdannet fagskoleingeniør som må beherske en rekke fagfelt.
Skolen har en 3D-printer. Den bruker de til å printe ut for eksempel maskindeler som først er tegnet i et DAK-tegneprogram (Data Assistert Konstruksjon).
Skolen har også en robot som studentene kan programmere til å gjøre forskjellige oppgaver.
– Utviklingen videre er å gi roboter «følelser». Styrken til en robot er at den kan gjøre ting om igjen og om igjen, mye lengre enn vi som mennesker klarer. Men svakheten er at den har ikke sensitiviteten. Skal den knipe rundt et egg eller en kule, så gjør den det med samme kraft. Så nå er de begynt å bygge inn følsomhet på overflaten slik at den kan reagere forskjellig og kjenne hva den skal gjøre, forklarer Bøen.
Nå er det «Industri 4.0» som gjelder!
– Industri 4.0 betegnes som den fjerde industrielle revolusjon, en utvikling der internett smelter sammen med produksjon og produkter og hvor roboter blir en viktig del. «Intelligente» komponenter kobles sammen og gir hverandre instrukser via internett. Det betyr at man kobler sammen f.eks denne roboten med andre komponenter og systemer, som alle kommuniserer i et større system og organiserer seg selv. Jeg var på studiereise og så store roboter bygge kopier av seg selv, de rett og slett bygget sine brødre, sier Bøen engasjert.
stein markussen says
meget bra fortsett med dette