Åpner farge- og jernvarehandel rett overfor Blaauwgården.
Einar Blaauw AS har lange tradisjoner i Bergens næringsliv. I dag er det gjerne «Blaauwgården», helt i starten av C. Sundtsgate, som er mest kjent for oss på Nordnes. Tidligere var dette Nordre Muregård, hvor Blaauw-familien har drevet med handel og eiendom fra 1854 og frem til i dag. Men firmaet er enda eldre.
I dag er det femte generasjon som driver bedriften, Fredrik Blaauw. Han har nylig startet malerbutikk i C. Sundts gate 4, en av de to eiendommene selskapet nå eier i C. Sundts gate. Tidligere har de også eid C. Sundts gate 3 og 5, sistnevnte ble solgt til Hotel Adminal i 1998.
Må holde tradisjonene i gang
– Da lokalene ble ledige for litt siden, tenkte vi først å leie det ut igjen. Men så fant vi ut at det ikke er så godt tilbud med denne type butikker i sentrum, så vi ville prøve. Med eget engros-firma på Askøy, har vi muligheter til å holde lave priser på de fleste produktene, sier han.
Butikken åpnet for noen uker siden.
De to sjøgårdene Nordre og Søndre Muregård, lå på hver sin side av Østre Murallmenning. På tomten til Nordre Muregård ble C. Sundts gate 1 oppført, der Blaauwgården ligger i dag.
– Min tippoldefar kjøpte eiendommen og handelen av sin fetter, Henrik Fasmer Paasche, som hadde arvet den av sin far, Mentz Paasche, som også er familie. Han hadde eid dette siden 1792. Fra 1854 kom det da i Blaauwslekten i rett opp og nedadstigende linje. Firmaet er derfor eldre enn fra vår families tid, og kanskje et av de eldste i landet som fortsatt driver, forteller Fredrik Blaauw.
Eiendommen er omtalt allerede før 1600, da som Eskildsgården, og markerte i 1648 grensen mellom Domkirkens og Nykirkens sogn. Jørgen Thormøhlen drev Muregården på 1600-tallet (se bilde). I bybrannen i 1702 gikk Muregården med, men ble bygget opp igjen i 1704.
Blaauwgården
Så nå finnes det altså en kjøpmann Herman Blaauw i Muren slikt det gjorde fra 1854 til 1924.
– Min oldefar sine søstre døde i tuberkolose. Min oldefar var da alene og fetterne hans ville så gjerne gjøre noe for ham. Så de tok ham med i buekorpset de gikk i. Og det var Dræggens. Siden har det blir vår tradisjon. Min oldefar var sjef i 1878 og jeg i 1989. Nå går min sønn der også.