Eneste sykkelbud igjen i Bergen.
Når vi snakker om hvem i Norge som har jobbet lengst som sykkelbud, vinner Egil Mathisen den gullmedaljen. Han driver «Sykkelekspressen» fra hjemmekontor i Kalmarhuset. Men det er på sykkelsetet han egentlig opererer bedriften 6-7 timer per dag.
Vi går tilbake til hjemstedet hans, til Oslo i 1993. Egil synes det ble litt lite å leve av som freelancer og fotograf, så han begynte å jobbe som sykkelbud i bedriften «Raske Gutter» ved siden av for å spe på inntekten. Egentlig skulle budene bare jobbe tre dager i uken, siden det var en tung jobb. Men Egil jobbet fem, og det ble snart en heldagsjobb.
– Men der var det ingen styring, for de tre unge eierne studerte i utlandet, Oslo og en i Moss. Så det endte med at jeg måtte styre sentralen. Ettersom det skled mer og mer ut, ble ikke kundene fakturert, og dermed fikk vi ikke lønn. Så da startet jeg for meg selv senere samme året, sier grûnderen.
Han hadde syv ansatte på det meste og det ble til sammen syv år i Oslo som sykkelbud. Sportslige meritter kan han også skilte med. Egil deltok nemlig i sykkelbud-VM i 1994 i London Dock.
– Det var anlagt løyper med jernbaneskinner, fortauskanter og slike hindre, og så skulle vi sykle til poster. Det gikk egentlig veldig bra, helt til jeg mistet noe fra bagen min og måtte sykle tilbake for å hente den, minnes han.
Miljøbevisst
– På 1990-tallet var det en miljøbølge, bedriftene ville gjerne bruke sykkelbud, så bedriften gikk bra, sier Egil.
I 2000 traff Egil en dame fra Bergen og hun sørget for at han kom over fjellet året etter. Men jobben ble som sykkelbud fremdeles. Han startet firmaet «Sykkelekspressen» og tråkket i vei. Underveis har han samarbeidet med et annet stort transportselskap i Bergen, men i vår gikk de hver sin vei. Nå jobber han alene, og er det eneste gjenværende sykkelbud i Bergen.
Det har gått litt trått en stund, men nå tar bedriften seg opp igjen. En avtale med et større firma er nylig inngått, og nå håper han å utvide snart.
– Jeg satser på å ansette noen snart. Jeg driver jo også med markedsføring. I det siste, kan det se ut for at flere tenker på miljø, og handler etter det.
Egil tenkte at de politiske partiene helt sikkert ville være interessert i en slik tjeneste han tilbyr, siden svært mange sier de er opptatt av miljøet i Bergen sentrum. Han har sendt tilbud til dem alle, men kun fått en tilbakemelding om at de skal se nærmere på det. Det var fra partiet Rødt.
Mange av kundene skal ha leveranser til Tollvesenet, slik at den travleste tiden på dagen er før stengetid der klokken 1200.
Nettsted og gayskin
Noen særlig tid til hobbyer blir det ikke, trening får han mer en nok av gjennom jobben. Men entusiasten driver sykkelnettstedet sykkelekspressen.no og er med i en gruppe av skinhead-miljøet, kalt gayskin. Egil forklarer:
– Historien går tilbake til 1990-tallet. Og vi er ikke rasister, slik noen som brøt ut fra det opprinnelige skinheadmiljøet er. Vi er heller ikke nazier. De synes stilen var kul med bomberjakke, og kopierte stilen vår. Vi er skinheads som har dresskoder og som gjerne liker tatoveringer og piercinger. Et par ganger i året samles vi i Berlin og inntar bydelen Schõneberg. Da ser du omtrent bare lær, gummi og skins i gatene der, smiler han, og legger til at de fester og gjør sprøe ting. Utenom det er det ofte fester i Birmingham.
Og det med piercinger kan man ikke unngå å få øye på. Egil har 19 av dem, de fleste i ansiktet. En er en stor ring i nesen. Og han har ikke helt sluttet ennå.
– Jeg må jo ha 20 så det blir nok en til, tenker jeg.
Han bedyrer at han nesten ikke har fått dårlige tilbakemeldinger på grunn av pieceringene. Det var en gang en dame på sentralbordet et sted jeg leverte som sa at «det ser for jævlig ut», smiler han, mens solen blinker i neseringen.
49-åringen har ikke tenkt å gi seg med syklingen med det første. Det kommende runde bursdagen skal helst «forbigås i stillhet». Han bor sammen med to papegøyer i Kalmarhuset. Damen som fikk han til Bergen, og et samboerskap til, har han bak seg. Nå er det sykling året rundt. Han henter og leverer i området Damsgård til Sandviken, og det blir omlag 8-10 mil på sykkelen per dag. Hele sykkelen blir byttet ut sånn cirka en gang i året. Han tar også på seg oppdrag for private, hvis noen har glemt å handle noe, ønsker en burger en kveld eller lignende.
– Det er bare å ringe, så kommer jeg, oppfordrer det spreke og miljøbevisste sykkelbudet.