SIDEBLIKK: Den gangen man måtte gå ut for å ringe.
De firkantede røde boksene som en gang var livsviktige i ens liv, er nå bare som kunstprosjekter å regne i våre urbane gater. Den gang ringte man derfra etter lege. Eller når man skulle ha kontakt med fjerne slektninger. Og avtalte man klokkeslett i forveien, stod man trippende ved siden av kiosken og ventet på at telefonen skulle ringe. Nummeret til kiosken stod skrevet med store bokstaver på selve apparatet.
I 1997 erklærte Riksantikvaren, Telemuseet og Telenor denne telefonkiosken som verneverdig, og det ble bestemt at hundre kiosker skulle bevares. Det finnes ni i Hordaland og to av disse finner vi på Nordnes.
På Klosteret ved siden av Hordaland Kunstsenter finner vi den ene. Den står der helt alene, og jeg har aldri sett noen bruke den. Ved Nykirken finner vi den andre. Heller ikke der har jeg sett folk noen gang. Den har sett sine beste dager og er sliten av livet på skyggesiden av Nykirken. Noen synes nok det sikkert ble litt kaldt å stå ute, for ledningen har fått et nydelig rosa strikkeplagg tredd innpå seg.
Barnemoro
I min barndom på ytre Laksevåg hadde vi en telefonkiosk cirka 100 meter fra huset vårt. Der lå det en telefonkatalog også, og vi kunne bla i telefonnumrene til dem som var så heldige å ha fasttelefon. Selv om det faktisk er over 100 år siden den første mobiltelefonen var oppfunnet, var det ingen som hadde noe slikt på den tiden.
Ingenting var gøyere enn å bruke ukepengene på ringing. Etter timevis med gressklipping og annet husarbeid, vanket det noen få kroner i belønning hver uke. Valget mellom å gå noen kilometer til butikken eller ha noen gøye minutter i telefonkiosken var av og til vanskelig. Men ofte ble sistnevnte valgt.
Og neida, det var langt fra telefonterror, selv om det kanskje kunne oppleves slik når den eneste telefonen du hadde fått den uken, var fra noen fnisete jentunger.
– Gran værsågod!
– Er vi kommet til Gran?
– Ja, det stemmer.
– Hei Gran, dette er furu, knegget vi.
Og så hev vi på røret, så oss bekymret rundt om noen kunne ha fått med seg dette stuntet.
Og lærerne fikk selvsagt også gjennomgå.
– Du synes ikke du er litt streng mot elevene? Stemmeleiet var lagt så lavt som mulig. Og så hev vi på røret, redde for at frøken skulle ha gjenkjent stemmen, og at det vanket en overhaling dagen derpå.
Men neida, vi slapp unna med moroen. Litt mer flau av tanken i dag, er de gangene vi ringte til politiet.
– Er jeg kommet til onkel?
– Dette er politiet.
Åh da var det feil onkel, jeg beklager så mye.
Men det var ikke mange gangene. Vi var selvsagt bekymret for at de kunne finne ut hvor det var ringt fra, så de gangene løp vi vekk fra kiosken. Enkel moro for småjenter.
Den røde kiosken
Den første telefonkiosken ble satt opp i Christiania i 1880-årene. I 1932 ble det utlyst en arkitektkonkurranse på design av kioskene. Den ble i 1933 vunnet av bergensarkitekten Georg Fredrik Fasting, med modellen «Riks». Den røde kiosken med trekk fra funksjonalisme er den formen de fleste forbinder med telefonkiosker også i dag.
I bruk ennå
Fremdeles kan de 100 telefonkioskene som står rundt i Norge brukes. Men betalingskortet har gjort sin inntreden, i tillegg til at de fleste fremdeles tar mynter. Det er en av de få plassene du kan ringe fra uten at de sporer det til deg personlig. Hvis ikke du bruker kredittkortet da.
Men i løpet av i år og neste år skal summetonen i kioskene dø ut. De brukes for lite, men selve kioskene skal bli stående som fredede minner om en svunnen tid. Men hva de skal brukes til er fortsatt ikke avklart, skjønt det finnes utallige forslag, fra akvarium til bibliotek.
Hva syns du?
Har du et forslag til hva de våre to på Nordnes kan brukes til, skriv i kommentarfeltet (blir moderert før de publiseres).
Linker:
Den røde telefonkiosken har sin egen Facebook-bruker.
Fomle says
Etter det jeg kan huske fra yngre dager, var det plassert to telefon kiosker på klosteret. De stod side om side. I dag er det bare èn, Det har riktignok vært noe aktivitet i røret på denne gjenlevende kiosken i nyere tid. Det henter fra tid til annen at jeg ser at telefonen blir bruk av turister andre personer av utenlands opprinnelse
Marte Røed says
Den kiosken på bildet var scenen for en del mislykkede forsøk på åttitallet. Vi prøvde å slå verdensrekorden i antall mennesker i en telefonboks.
To ganger fallt hele den ene veggen ut, og ble tapet på plass med gaffa 😀